Elevers matematiske argumentasjon i risikovurderinger av koronatiltak
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2770425Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven er et resultat av en gjennomført casestudie som har undersøkt hva som kjennetegner elevers matematiske argumentasjon når de arbeidet med risikovurderinger av smittevernstiltak knyttet til covid-19 pandemien. Det har vært sett på elevers gruppesamtaler mens de arbeidet med utvalgte nyhetsartikler som handlet om konsekvenser av smittevernstiltak, for ulike grupper i samfunnet.
Bakgrunnen for studien var at ny læreplan (LK20) ble innført høsten 2020, og at dette omtaler kritisk tenking og demokrati og medborgerskap som verdier for opplæringen. Sett i en kontekst av matematikkfaget kan dette knyttes opp til hvordan elever får brukt matematisk kompetanse utenfor matematikkundervisningen. Det er tydelig at matematikk har en sentral plass i samfunnet, men det er ikke alltid at samfunnet har en sentral plass i matematikkundervisningen. Dermed ble det interessant å forske på en kontekst der samfunnet hadde en plass i matematikkundervisningen. Covid-19 ble valgt som tematikk på grunn av dets aktualitet da masteroppgaven ble skrevet. Som de fleste samfunnsproblem, innebærer avgjørelser knyttet til covid-19 aspekter av risiko, og dette trekkes inn i undervisningsopplegget som elevene arbeidet med.
Studien er skrevet med et elevperspektiv og formålet med studien er at lærere og andre interesserte kan få innsikt i elevers bruk av matematikk i argumentasjon. Forskningsspørsmålet er som følger: «Hva kjennetegner elevers matematiske argumentasjoner når de arbeider med risikovurdering av koronatiltak?» For å svare på dette har analysen vært fokusert rundt å først sammenfatte elevutsagnene i en koherent argumentasjonsmodell (Toulmin, 2003), for deretter å studere hvilken rolle matematikk har i argumentet.
Funnene fra studien indikerer at elever bruker statistikk som belegg for å styrke hovedpåstander om ulike risikoaspekt. Videre er det varierende i hvilken grad elevene stiller seg vurderende til statistikken de bruker i argumentene sine, og som oftest presenterer de statistikken, uten å vurdere om den er gyldig eller riktig. Dette opplever jeg som et rasjonale til å argumentere for at tematikken elevers bruk av matematikk i argumenter, er relevant og viktig å forske på.
Beskrivelse
Master i undervisningsvitenskap med fordypning i matematikk
Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett
Veileder: Lisa Steffensen og Kjellrun Hiis Hauge