dc.contributor.editor | Nakling, Jakob Graave | |
dc.date.accessioned | 2021-08-20T06:34:41Z | |
dc.date.available | 2021-08-20T06:34:41Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2770425 | |
dc.description | Master i undervisningsvitenskap med fordypning i matematikk
Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett
Veileder: Lisa Steffensen og Kjellrun Hiis Hauge | en_US |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er et resultat av en gjennomført casestudie som har undersøkt hva som kjennetegner elevers matematiske argumentasjon når de arbeidet med risikovurderinger av smittevernstiltak knyttet til covid-19 pandemien. Det har vært sett på elevers gruppesamtaler mens de arbeidet med utvalgte nyhetsartikler som handlet om konsekvenser av smittevernstiltak, for ulike grupper i samfunnet.
Bakgrunnen for studien var at ny læreplan (LK20) ble innført høsten 2020, og at dette omtaler kritisk tenking og demokrati og medborgerskap som verdier for opplæringen. Sett i en kontekst av matematikkfaget kan dette knyttes opp til hvordan elever får brukt matematisk kompetanse utenfor matematikkundervisningen. Det er tydelig at matematikk har en sentral plass i samfunnet, men det er ikke alltid at samfunnet har en sentral plass i matematikkundervisningen. Dermed ble det interessant å forske på en kontekst der samfunnet hadde en plass i matematikkundervisningen. Covid-19 ble valgt som tematikk på grunn av dets aktualitet da masteroppgaven ble skrevet. Som de fleste samfunnsproblem, innebærer avgjørelser knyttet til covid-19 aspekter av risiko, og dette trekkes inn i undervisningsopplegget som elevene arbeidet med.
Studien er skrevet med et elevperspektiv og formålet med studien er at lærere og andre interesserte kan få innsikt i elevers bruk av matematikk i argumentasjon. Forskningsspørsmålet er som følger: «Hva kjennetegner elevers matematiske argumentasjoner når de arbeider med risikovurdering av koronatiltak?» For å svare på dette har analysen vært fokusert rundt å først sammenfatte elevutsagnene i en koherent argumentasjonsmodell (Toulmin, 2003), for deretter å studere hvilken rolle matematikk har i argumentet.
Funnene fra studien indikerer at elever bruker statistikk som belegg for å styrke hovedpåstander om ulike risikoaspekt. Videre er det varierende i hvilken grad elevene stiller seg vurderende til statistikken de bruker i argumentene sine, og som oftest presenterer de statistikken, uten å vurdere om den er gyldig eller riktig. Dette opplever jeg som et rasjonale til å argumentere for at tematikken elevers bruk av matematikk i argumenter, er relevant og viktig å forske på. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskulen på Vestlandet | en_US |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.title | Elevers matematiske argumentasjon i risikovurderinger av koronatiltak | en_US |
dc.title.alternative | Students' Mathematical Argumentation regarding Risk Assessments of Infection Control Measures of covid-19 | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.description.localcode | M120UND509 | en_US |