Lesbarhet og læringsstrategier: Hvordan kan utformingen av den digitale versjonen av bildeboken Slangen i graset påvirke elever på 4. trinns lesing?
Abstract
Utgangspunkt
I denne undersøkelsen ønsket jeg å få mer kunnskap om hvordan elever på 4. trinn brukte en
digital multimodal tekst, som består av modalitetene lyd, bilde og skrift. Derfor stilte jeg først
forskningsspørsmålet: Hvilke modaliteter valgte elevene? Dette forskningsspørsmålet handler
egentlig om elevenes valg av lesestrategier eller hvilke grep elevene tok for å fremme forståelsen
i teksten (Roe, 2008, s.84). Fordi det ikke er likegyldig hvilket medium vi leser i (Mangen, 2010),
spurte jeg deretter om: Hvordan benyttet elevene seg av datamediets affordans? Det handler
egentlig om hvordan elevene brukte den interaktive teksten, samt hvordan de brukte samspillet
mellom dynamiske (lyd) og statiske modaliteter (bilde og skrift) (Mangen, 2008a). Med
utgangspunkt i svarene fra de to forskningsspørsmålene, kunne jeg finne ut hva den enkelte
elevs valg betydde for den enkelte elevs leseprosess, før jeg svarte på selve problemstillingen:
Hvordan kan utformingen av den digitale multimodale teksten Slangen i graset (Sande, 2007)
påvirke elever på 4. trinns lesing?
Teori
For å forstå hvordan elevene brukte teksten, analyserte jeg teksten først. Her tok jeg
utgangspunkt i sosialsemiotisk multimodalitetsteori (Kress, 2003; Løvland,2007; van Leeuwen,
2005), som bidrar med sentrale begreper for å kunne snakke mer presist om den multimodale
teksten. Siden teksten i tillegg er digital, tok jeg også utgangspunkt i teori som belyser kjennetegn
ved slike tekster (Schwebs og Otnes, 2006). For å forstå elevenes bruk av teksten, tok jeg
utgangspunkt i ulike leseteorier. Innenfor kognitive leseteorier er avkoding og forståelse sentrale
begreper. Her er jeg mest opptatt av avkoding eller funksjonell leseferdighet. Det definerer
leseforsker Astrid Roe (2008, s.20) som ordavkoding, elementær forståelse og lesing med
sammenheng. Innenfor sosiokulturelle leseteorier (Kulbrandstad, 2003, s.39) er «literacy»-
begrepet sentralt. Det handler om den sammensatte kompetansen som trengs for blant annet å
kunne bruke digitale multimodale tekster.
Metode
Fordi kvalitativ forskning handler om å utforske menneskelige prosesser i en virkelig situasjon,
valgte jeg denne tilnærmingen da jeg skulle undersøke hvordan elever på 4. trinn brukte den
aktuelle teksten i en skolekontekst. Forskningsdesignet som ble valgt var en instrumentell,
kollektiv kasusstudie (Postholm, 2010). Videre ble ulike former for observasjon, intervju og
III
dokumentanalyse valgt som datainnsamlingsstrategi. Materialet ble analysert ved hjelp av
deskriptiv og teoretisk analyse.
Funn
Undersøkelsen viste, at ingen av elevene som valgte å kombinere de tre modalitetene så ut til å
lese skriften sammenhengende over tid. Trolig henger dette sammen med samspillet mellom den
dynamiske modaliteten lyd og de to statiske modalitetene bilde og skrift. Samtidig ga flesteparten
av disse elevene uttrykk for at de ønsket å lese skriften mer. Trolig har dette sammenheng med
skriftens sterke stilling i skolen (kulturell affordans)(Løvland, 2007, s.26). Når skriftens kulturelle
affordans trolig påvirket elevene til å velge skriften, mens tekstens utforming trolig påførte
elevene å «velge bort» skriften, opplevde trolig elevene et uheldig krysspress eller en «literacy»-
praksis som ikke nødvendigvis kan ha fremmet motivasjon for lesing (Roe, 2008; Oxford og
Shearin 1994).
I tillegg valgte noen av elevene å ikke lese skriften i det hele tatt. Trolig ble noen av dem utfordret
av interaktiviteten i teksten, mens andre benyttet seg av at lyden har det største
informasjonsansvaret i teksten (funksjonell tyngde) (Kress, 2003, s.46). Det handler om at lyden
gjengir informasjon fra både skrift og typografi, og når lyden kombineres med bildet skapes det
dermed optimal mening i teksten uten at eleven trenger å lese skriften. Ved å kombinere de to
modalitetene lyd og bilde, vil elevene dermed kunne bruke teksten i samsvar med sjanger
(Bjorvand, 2012, s.72). I tillegg vil de benytte seg av lyden som er et av særtrekkene ved den
digitale versjonen. Samtidig hadde elevene i denne gruppen ulike motiver for å velge denne
lesestrategien: Noen valgte «minste motstands vei», mens andre ble «påført» denne
lesestrategien. En elev valgte trolig lyd og bilde fordi hun mestret å tilpasse lesingen etter
teksttype og formål (Austad, 2003, s.42), jfr. tekstanalysens konklusjon.