Lesbarhet og læringsstrategier: Hvordan kan utformingen av den digitale versjonen av bildeboken Slangen i graset påvirke elever på 4. trinns lesing?

Abstract

Utgangspunkt I denne undersøkelsen ønsket jeg å få mer kunnskap om hvordan elever på 4. trinn brukte en digital multimodal tekst, som består av modalitetene lyd, bilde og skrift. Derfor stilte jeg først forskningsspørsmålet: Hvilke modaliteter valgte elevene? Dette forskningsspørsmålet handler egentlig om elevenes valg av lesestrategier eller hvilke grep elevene tok for å fremme forståelsen i teksten (Roe, 2008, s.84). Fordi det ikke er likegyldig hvilket medium vi leser i (Mangen, 2010), spurte jeg deretter om: Hvordan benyttet elevene seg av datamediets affordans? Det handler egentlig om hvordan elevene brukte den interaktive teksten, samt hvordan de brukte samspillet mellom dynamiske (lyd) og statiske modaliteter (bilde og skrift) (Mangen, 2008a). Med utgangspunkt i svarene fra de to forskningsspørsmålene, kunne jeg finne ut hva den enkelte elevs valg betydde for den enkelte elevs leseprosess, før jeg svarte på selve problemstillingen: Hvordan kan utformingen av den digitale multimodale teksten Slangen i graset (Sande, 2007) påvirke elever på 4. trinns lesing? Teori For å forstå hvordan elevene brukte teksten, analyserte jeg teksten først. Her tok jeg utgangspunkt i sosialsemiotisk multimodalitetsteori (Kress, 2003; Løvland,2007; van Leeuwen, 2005), som bidrar med sentrale begreper for å kunne snakke mer presist om den multimodale teksten. Siden teksten i tillegg er digital, tok jeg også utgangspunkt i teori som belyser kjennetegn ved slike tekster (Schwebs og Otnes, 2006). For å forstå elevenes bruk av teksten, tok jeg utgangspunkt i ulike leseteorier. Innenfor kognitive leseteorier er avkoding og forståelse sentrale begreper. Her er jeg mest opptatt av avkoding eller funksjonell leseferdighet. Det definerer leseforsker Astrid Roe (2008, s.20) som ordavkoding, elementær forståelse og lesing med sammenheng. Innenfor sosiokulturelle leseteorier (Kulbrandstad, 2003, s.39) er «literacy»- begrepet sentralt. Det handler om den sammensatte kompetansen som trengs for blant annet å kunne bruke digitale multimodale tekster. Metode Fordi kvalitativ forskning handler om å utforske menneskelige prosesser i en virkelig situasjon, valgte jeg denne tilnærmingen da jeg skulle undersøke hvordan elever på 4. trinn brukte den aktuelle teksten i en skolekontekst. Forskningsdesignet som ble valgt var en instrumentell, kollektiv kasusstudie (Postholm, 2010). Videre ble ulike former for observasjon, intervju og III dokumentanalyse valgt som datainnsamlingsstrategi. Materialet ble analysert ved hjelp av deskriptiv og teoretisk analyse. Funn Undersøkelsen viste, at ingen av elevene som valgte å kombinere de tre modalitetene så ut til å lese skriften sammenhengende over tid. Trolig henger dette sammen med samspillet mellom den dynamiske modaliteten lyd og de to statiske modalitetene bilde og skrift. Samtidig ga flesteparten av disse elevene uttrykk for at de ønsket å lese skriften mer. Trolig har dette sammenheng med skriftens sterke stilling i skolen (kulturell affordans)(Løvland, 2007, s.26). Når skriftens kulturelle affordans trolig påvirket elevene til å velge skriften, mens tekstens utforming trolig påførte elevene å «velge bort» skriften, opplevde trolig elevene et uheldig krysspress eller en «literacy»- praksis som ikke nødvendigvis kan ha fremmet motivasjon for lesing (Roe, 2008; Oxford og Shearin 1994). I tillegg valgte noen av elevene å ikke lese skriften i det hele tatt. Trolig ble noen av dem utfordret av interaktiviteten i teksten, mens andre benyttet seg av at lyden har det største informasjonsansvaret i teksten (funksjonell tyngde) (Kress, 2003, s.46). Det handler om at lyden gjengir informasjon fra både skrift og typografi, og når lyden kombineres med bildet skapes det dermed optimal mening i teksten uten at eleven trenger å lese skriften. Ved å kombinere de to modalitetene lyd og bilde, vil elevene dermed kunne bruke teksten i samsvar med sjanger (Bjorvand, 2012, s.72). I tillegg vil de benytte seg av lyden som er et av særtrekkene ved den digitale versjonen. Samtidig hadde elevene i denne gruppen ulike motiver for å velge denne lesestrategien: Noen valgte «minste motstands vei», mens andre ble «påført» denne lesestrategien. En elev valgte trolig lyd og bilde fordi hun mestret å tilpasse lesingen etter teksttype og formål (Austad, 2003, s.42), jfr. tekstanalysens konklusjon.