Show simple item record

dc.contributor.authorEriksen, Turid-Emilie
dc.date.accessioned2023-10-30T12:10:55Z
dc.date.available2023-10-30T12:10:55Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3099415
dc.descriptionMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, spesialpedagogikk. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergenen_US
dc.description.abstractFormålet med dette forskningsprosjektet har vært å undersøke hvordan foresatte opplever skole-hjem samarbeid ved ufrivillig skolefravær. Skole-hjem samarbeid har en sentral rolle i saker med ufrivillig skolefravær, og foresatte har verdifull kunnskap om barnet som skolen kan ha nytte av i møte med eleven. Ønsket har derfor vært å gi en stemme til de foresatte, og se nærmere på hvordan de opplever å bli møtt av skolen som profesjonell part. Innsikt i deres opplevelser vil forhåpentligvis være nyttig i videre arbeidet med å skape gode relasjoner mellom skole og hjem. Oppgavens problemstilling er dermed følgende: Hvordan opplever foresatte skole-hjem samarbeid ved ufrivillig skolefravær? Gjennom to ulike forskningsspørsmål har oppgaven også undersøkt hvorvidt foresattes opplevelser kan sees i sammenheng med skolens ressurser og kompetanse på ufrivillig skolefravær. En liten del av oppgaven har også fokusert på hvordan ufrivillig skolefravær kan påvirke familiestruktur. Forskningsprosjektet har en kvalitativ tilnærming, hvor det er brukt semistrukturerte intervju som metode. Utvalget består av seks foresatte til barn med ufrivillig skolefravær, hvor det ufrivillige skolefraværet utviklet seg eller startet på 1.-7.trinn. De aktuelle intervjuene dannet grunnlaget for oppgavens datamateriale, som har blitt kodet og kategorisert gjennom en induktiv tilnærming. Gjennom kategorisering av datamaterialet ble det utformet ni ulike kategorier, som kan bidra til å besvare oppgavens problemstilling. Hovedfunnene viser at foresatte opplever å ikke bli hørt eller tatt på alvor i møte med skolen. Samtidig viser foresattes opplevelser til en ansvarsfraskrivelse fra skolen sin side, hvor skylden for det ufrivillige skolefraværet i flere tilfeller blir ilagt familien. Videre viser foresattes erfaringer også til manglende kompetanse på ufrivillige skolefravær i skolen, noe som kommer til uttrykk på ulike områder. Til tross for flere dårlige erfaringer, blir også enkelte positive opplevelser i skole-hjem samarbeidet trukket frem. Dette omhandler lærere med stor relasjonskompetanse, som evner å inkludere de foresatte i samarbeidet. I tillegg til å påvirke eleven det gjelder, viser undersøkelsen at ufrivillig skolefravær også påvirker resten av familien i stor grad. Basert på foresattes opplevelser viser dermed undersøkelsen at skole-hjem samarbeid ved ufrivillig skolefravær ikke fungerer optimal.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectgrunnskolelærerutdanningen_US
dc.subjectspesialpedagogikken_US
dc.subjectskolefraværen_US
dc.titleNoen må fortelle lærere at det lærere gjør kan utrette mirakler: En kvalitativ undersøkelse av foresattes opplevelse av skole-hjem samarbeid ved ufrivillig skolefraværen_US
dc.title.alternativeSomeone should inform teachers that their actions have the power to create miracles: A qualitative study of parents’ experience of home- school communication in the case of school refusalen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMGBSP550en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal