Vikingtidens kvinner: Et dypdykk i skolens lærebøker

Abstract

Vikingtiden er en tidsperiode som har vekket stor interesse og undring hos unge elever i lang tid. Dette er en tidsperiode der en finner storslåtte slag og heltemot, fengslende religion og vikingtiden har en mystisk utstråling for mange. Avstanden i tid til tidsperioden gjør også at datidens råskap ikke oppleves som like påtrengende som enkelte senere tidsperioder kan gjøre. Vikingtiden ble fremhevet som en egen tidsepoke på 1800-tallet for å styrke den nasjonale fellesskapsfølelsen og den kulturelle fellesarven i Norge, etter unionen med Danmark. Som en konsekvens av dette, ble 1800-tallets samfunnsstrukturer og ideene om kvinners rolle i samfunnet overført til vikingtiden, uten noe særlig bevis på at dette var en riktig fremstilling av forholdet mellom kjønnene. Hovedfokuset i analysen i masteroppgaven er å undersøke hvorvidt denne tolkningen av vikingtiden filtrert gjennom 1800-tallets kjønnsrollemønster, blir videreformidlet også i dag.1 Innenfor de historiske og arkeologiske fagmiljøene er det skjedd endringer i tolkningene av kvinners rolle i vikingtids-samfunnet. Ofte blir vikingtiden presentert med at mennene utøvde de bragder som ble oppnådd, slik som oppsiktsvekkende konstruksjoner av sjøfartøyer som gjorde sjøfart langt og vidt mulig. Gjennom dette ble handel med og erobringer av nye landområder, og kontakt med andre kulturer mulig. Kvinnene i vikingetiden presenteres ofte som ganske passive aktører, de var på plass på gården, og stelte hjemme mens mennene var ute i viking. Hva vil det egentlig si å stelle på gården? Hvis husfruen var av det lave sosiale sjiktet, kunne dette bety et liv med arbeid og slit der alt av råvarer måtte produseres og videreforedles for hånd. Alt fra klesproduksjon til matproduksjon måtte planlegges og gjennomføres til bestemte tider, i takt med naturen, for å sikre seg det en trengte. Var kvinnen husfrue på en større gård og av høyere sosial byrd, ville hun sannsynligvis hatt treller og andre under seg, til å gjøre deler av arbeidet for henne. Men hun måtte like fullt gå i arbeidet og hun hadde ansvarsområder som kan ligne på det en bedriftsleder har i dag. Lærebøkene i denne analysen bruker Osebergfunnet til å redegjøre for noen kvinner av høy sosial status sin rolle i samfunnet. Arena 5 benytter i tillegg det nyere Birka-funnet (bj.581) til å presentere en annen tolkning av kvinners rolle i samfunnet. Likevel får vikingmennene mer plass i presentasjonene. Denne masteroppgaven har tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan blir kvinner i vikingtiden representert i lærebøkene, og hvordan blir Osebergfunnet og Birka-graven, bj.581, benyttet som begrunnelse for representasjonen av kvinnene i vikingtiden? For å forsøke å finne et svar på dette, er lærebøkene Gaia 6, Globus 6, Refleks 3 og Arena 5 analysert i en komparativ innholdsanalyse. Gaia 6 og Globus 6 er utarbeidet i tråd med Kunnskapsløftet (LK06), mens Refleks 3 og Arena 5 er utarbeidet i tråd med Fagfornyelsen (LK20). Lærebøker fra begge læreplanverkene er representert for å se om endringen i læreplanene kan ha hatt noen påvirkning på oppbyggingen av kapitlene om vikingtiden i bøkene. Til analysen ble det også utarbeidet fire kriterier som bøkene ble analysert etter. Disse kriteriene er: Kapittelets multimodale affordans og komposisjon, Hvilket narrativ fremmer kapittelet, I hvilken kontekst/rolle blir kvinner fra vikingtiden nevnt og Hvor stor del av kapittelet er ubetvilelig tildelt kvinner. Disse kriteriene ble utarbeidet som utgangspunkt for analysen, og for å tydeliggjøre funnene. Det analysen viser, er at de eldre lærebøkene har et større fokus på menn i vikingtiden, særlig deres dramatiske rolle som krigere. Kvinnene i vikingetiden er nesten usynlige i disse lærebøkene. Kvinnene blir ofte vist i en ganske passiv rolle, mens mennene blir fremstilt mer krigersk og i en mer aktiv rolle. Dette kommer frem i alt fra illustrasjoner som er brukt i lærebøkene, til tekstmengde gitt til menn i kapitlene. De yngre lærebøkene har en mer kjønnsnøytral tilnærming til tidsperioden. Men fremdeles er forskjellene mellom presentasjonene av kjønnene betydelig. Er dette så viktig? Ut fra den generelle delen av Kunnskapsløftet (LK06)2 og overordnet del av Fagfornyelsen (LK20)3 skal skolen fremme likeverd mellom kjønnene. Det gjøres vel ikke når det ene kjønnet presenteres som handlingskraftige helter og det andre kjønnet presenteres som dem som ventet hjemme og fint lite annet