Maritime batterisystemer og regional sirkulær stiutvikling på Vestlandet?

Abstract

Som et resultat av den globale oppvarmingen har Parisavtalen medført ulike incentiver for å redusere CO2 utslipp (Mærsk Mc-Kinney Møller Center, 2022). Det anslås at rundt 90% av global handel skjer via sjøveien. Med en stadig økende etterspørsel av råstoff til ulike produkter må den maritime industrien derfor redusere utslippene dersom klimamålene skal nås (Koumentakos, 2019). Maritim batteriteknologi er et av tiltakene som har blitt utviklet for å redusere utslippene, og man ser store miljøgevinster sammen med andre teknologier som eksempelvis hydrogen (DNV, 2022). De maritime batterisystemene kan brukes i omtrent 10 år i sitt første liv, men grunnet høye sikkerhetskrav kan de ikke lengre garanteres for innen dette bruksområdet. Batteripakkene kan da ha en restkapasitet på opptil 80% (Yang, Okonkwo, Huang, Xu, Sun,& He, 2021). Ved å kunne gjenbruke batteripakkene og utnytte restkapasiteten andre steder, før de eventuelt sendes til resirkulering, vil det medføre en mer bærekraftig løsning (SINTEF, 2022). Vi har undersøkt globale, europeiske og nasjonale strategier og rammeverk knyttet til batteriteknologi og sirkulærøkonomi. Dette for å se hvordan fokuset på en sirkulærøkonomisk ordning for disse maritime batterisystemene er. Oppgaven sentreres inn på et regionalt perspektiv med Vestlandet i sentrum, og om det foreligger forskning innen regional sirkulær stiutvikling. For å besvare forskningsspørsmålet vårt har vi valgt å se nærmere på teori fra verdikjede, stiutvikling, agens og nye markedsmuligheter som følge av sirkularitet. Vi har valgt å se på hvordan regionale aktører driver frem bærekraftige løsninger og sirkulærøkonomi, og hvilke drivere som anses som sentrale for å eventuelt lykkes med dette. Oppgaven er en kvalitativ casestudie der datagrunnlaget kommer fra dokumentanalyse og dybdeintervjuer, der snøball-metoden har ført til mange spennende intervjuer. I det analytiske rammeverket undersøker vi sirkulære verdikjeder, kapabiliteter og agens som viktig faktorer for regional sirkulær stiutvikling. Et viktig funn i oppgaven er at det må foreligge privat-offentlige samarbeid for å sikre kunnskapsdeling mellom ulike næringer. Resultatet av slike samarbeider kan igjen skape sirkulære verdikjeder. Avslutningsvis fremmes behovet for mer forskning innen temaet.

As a result of global warming, the Paris Agreement has brought various incentives to reduce CO2 emissions (Mærsk McKinney Møller Center, 2022). It is estimated that around 90% of global trade takes place by sea. With an ever-increasing demand for raw materials, the maritime industry will have to reduce emissions significantly to meet the climate targets (Koumentakos, 2019). Maritime battery technology is one of the measures that have been developed to reduce emissions, and one sees great environmental benefits together with other technologies such as hydrogen (DNV, 2022). The maritime battery systems can be used for approximately 10 years in their first life, but due to high safety requirements, the batteries can no longer be guaranteed to be used in this field of work. The battery systems can have a residual capacity up to 80% (Yang et al., 2021). By being able to reuse the battery systems and utilize the residual capacity elsewhere before the recycling process, this would result in a more sustainable solution (SINTEF, 2022). Global, European, and national strategies and frameworks related to battery technology and circular economy have been reviewed. The objective here is to assess the extent to which the focus on circular economy arrangement for these maritime battery systems is emphasized. The assignment is cantered on a regional perspective in Western Norway, and whether there is research within regional circular path development. To answer our research question, we have had a closer look at theories from the value chain, path development and new market opportunities due to circularity. We have opted to focus our attention on how regional actors promote sustainable solutions to the circular economy, and barriers considered central to succeeding. The assignment is a qualitative case study where the data base comes from document analysis and in-depth interviews, where the snowball method has led to many exciting interviews. The analytical framework examines how circular value chains, capabilities, and agency can be incorporated with regional circular path development. The primary discovery in this thesis is to establish private-public collaborations to facilitate the exchange of knowledge among diverse industries. The result of such collaborations can create circular value chains. In conclusion, the need for more research within the topic is promoted.