Hverdagsdigitalisering som et praksisfellesskap: Innovasjon og digitalisering ved hjelp av low-code/no-code-teknologi

Abstract

Som følger av digital transformasjon er det stort behov for kompetanse innen informasjonsteknologi, og low-code/no-code-teknologi utpekes som en alternativ løsning. En viktig driver for å implementere teknologien er nettverk og fellesskap. Studiens formål er derfor å kartlegge nettverkene, og utforske hvordan de bidrar til innovasjon og digitalisering. Gjennom en abduktiv tilnærming, av et innvevd enkelt-casestudie, inngår seks semi-strukturerte dybdeintervju, ett gruppeintervju og fire observasjoner. Intervjuene har blitt transkribert, kodet og gruppert, som et grunnlag for diskusjonen. Datainnsamlingen peker på at organisasjoner som tilrettelegger for innovasjonskultur, kompetanseheving og engasjement i større grad ivaretar kontinuitet i utviklingen blant de ikke-teknisk ansatte. Ressurser, motivasjon blant hverdagsutviklerne og organisasjonskultur er de viktigste driverne for å lykkes med teknologien. Det kommer frem at hverdagsdigitalisering ikke kommer foruten praksisfellesskap. Vi har utarbeidet et teoretisk rammeverk for hverdagsdigitalisering som et praksisfellesskap bestående av digital transformasjon, ansattdreven innovasjon, innovasjonsbalanse og praksisfellesskap. Vårt teoretiske bidrag er en modell av hverdagsdigitalisering som et praksisfellesskap som formes av: kryssfunksjonelle og innovative praksisfellesskap, som tilrettelegges av organisasjonen, og som muliggjøres av interne hjelpefellesskap, erfaringsdeling på tvers av organisasjoner og av fjernt distanserte aktører. Hvorvidt organisasjoner oppfyller den teoretiske modellen, vil i større eller mindre grad føre til at hverdagsutviklere tilegner taus kunnskap, ved hjelp av interne- og eksterne fellesskap. Dermed kan de hverdagsdigitalisere og inkrementelt innovere arbeidspraksiser i organisasjonen. Samtidig kan de på sikt tilbakeføre eksplisitt kunnskap til fellesskapene, og dermed nye idéer som teknologi-eier kan oversette til verdifulle løsninger.

As a result of digital transformation, there is a significant need for competence in information technology, and low-code/no-code technology is identified as an alternative solution. A key driver for implementing the technology is networks and communities. Therefore, the purpose of this study is to map and explore how they contribute to innovation and digitalization. Through an abductive approach, the embedded single-case study consisted of six semi-structured in-depth interviews, one group interview, and four observations. The interviews were transcribed, coded, and grouped as a foundation for the discussion. The data collection indicates that organizations that foster an innovation culture, promote competence development, and encourage engagement, better sustain continuity in development among non-technical employees. Resources, motivation among citizen developers, and organizational culture are the key drivers for success with the technology. It is evident that citizen development cannot be achieved without communities of practice. We have developed a theoretical framework for citizen development as a community of practice consisting of digital transformation, employee-driven innovation, innovation balance, and communities of practice. Our theoretical contribution is a model of citizen development as a community of practice that is shaped by cross-functional and innovative communities facilitated by the organization and enabled by internal helping communities, knowledge sharing across organizations, and geographically dispersed actors. The extent to which organizations fulfill the theoretical model, will enable citizen developers to acquire tacit knowledge through internal and external communities. This allows them to citizen develop and incrementally innovate work practices in the organization. Simultaneously, they can eventually transfer explicit knowledge to the communities and generate new ideas that technology owners can translate into valuable solutions.