Normmangfold på sosiale medier – en studie av digital sosial skriving blant ungdomsskoleelever i en kommune på Vestlandet

Abstract

Denne studien har et datamateriale på 1024 meldinger, skrevet av 77 ungdomsskoleelever fra en kommune på Vestlandet, fra de to plattformene Snapchat og SMS. Målet har vært å beskrive hvordan dette klassetrinnet skriver til hverandre på fritiden, og hva som kjennetegner gruppens digitale sosiale skriving. De fleste av deltakerne har nynorsk som hovedmål, og bruker dette som basespråk når de skriver på fritiden. På bakgrunn av tidligere forskning var det sannsynlig at meldingene inneholdt vanlige kjennetegn på CMC, for eksempel å bruke talemålsnære ordformer i skrivingen. Fordi de har nynorsk som hovedmål, var det et mål å se hvordan nynorsk og talemålsnære ordformer blir brukt i fritidsskriving, men også om bokmål, engelsk eller andre språk blir brukt. For å kunne gi en helhetlig forståelse av hvordan klassetrinnet skriver på fritiden, er analysen gjennomført på tre nivåer. Først en analyse av hvordan de 4036 ordene fra materialet er stavet, deretter en analyse av de 1024 meldingene og hvordan de fordeler seg i ulike kategorier. Til slutt ble det gjennomført en analyse av alle deltakerne basert på ord- og meldingsanalysen, med mål om å fordele de 77 deltakerne i språkbrukerprofiler som gjenspeiler deres stil innen digital sosial skriving. Studien viser at de aller fleste deltakerne staver noen ord talemålsnært, men de gjør det i varierende grad. Det er noen felles kjennetegn blant alle deltakerne som de fleste benytter seg av i liten eller stor grad, og det har gjerne blitt emblematiske dialektmarkører for denne gruppen, for eksempel ordformene e, da og ka. I tillegg brukes en del lokale trekk, for eksempel vokalendring fra a>e eller a>o i bestemt form av hunkjønnssubstantiv, samt bortfall av -r i presensformen til svake verb. Gruppen som helhet varierer, både mellom ulike ordformer av leksem og i ulike meldinger. Hvor enkelte skriver tilnærmet standardnormert, mens andre staver opp mot 50 prosent av ordene på en talemålsnær måte, med bruk av både emblematiske ordformer og ordformer med høy grad av saliens. Det er også relativt vanlig blant deltakerne å veksle mellom de nærstående varietetene nynorsk, bokmål og talemålsnære ordformer, som tyder på at det kan være måten å skrive på som er mest naturlig for enkelte av deltakerne. De ulike språkbrukerprofilene tyder på at det finnes ulike språkstiler i gruppen, og at det eksisterer flere normer parallelt. Studien viser et stort mangfold av normer, hvor deltakerne tar i bruk ulike koder og stiler, og skriver på en intuitiv måte. Stilene kan ha oppstått ved at de har kommunisert digitalt over lang tid, og har sånn sett konstruert et felles sett av normer som de kan ta i bruk ved digital kommunikasjon med hverandre.