Bærekraftig entreprenørskap og inkubasjon: En studie av oppstartsselskaper og inkubatorer på Vestland sitt arbeid med bærekraft

Abstract

Verden i dag står ovenfor en grønn omstillings som følge av klimakrisen. Med FNs bærekraftsmål og Vestland sitt mål om å bli utslippsfri innen 2030, så finnes det ingen bedre tid enn nå for det entreprenørielle økosystemet på Vestland å fremdrive og fasilitere for bærekraftig entreprenørskap. Formålet med oppgaven har vært å finne bedre måter for å sikre bærekraftig utvikling. Dette ble gjort ved å undersøke hvordan oppstartsselskaper og inkubatorer på Vestland jobber med, og fasiliterer for, bærekraft. Individuelle dybdeintervju ble brukt for å samle in data. Resultatene fra den kvalitative analysen viser at oppstartsselskaper på Vestland jobber med, og opplever, bærekraft ulikt. Noen har stort bærekraftsfokus, og andre jobber med det fordi de må. Bransjen oppstartsselskapet tilhører, og gründernes egen bærekraftsorientering virker til å ha stor påvirkning på selskapets bærekraftsfokus. Oppstartsselskapene opplever bærekraft som vanskelig å jobbe med, uavhengig av bransje, men de opplever ikke nødvendigvis direkte bistand fra inkubatorene. Inkubatorene på Vestland opplyser seg at de har fokus på bærekraft, og fasiliterer for bærekraftig entreprenørskap på flere måter. Her blir tjenester som bærekraftsprogrammer, rådgivning og inntaksprosesser nevnt som de store faktorene for fasilitering. Oppstartsselskapene opplever kun inntaksprosessen som en faktor, og nevner ikke de andre tjenestene for verdiskapende for deres bærekraftige arbeid. Inkubatorene opplever også bærekraft som utfordrende å jobbe med, og etterspør veiledning på dette seg. Inkubatorene må besitte kompetanse om bærekraft for å kunne fasilitere for bærekraftig entreprenørskap, og dette kan anskaffes ved å bruke nettverk. Dette blir ikke gjort til en tilfredsstillende grad i dag, noe som også fører til at oppstartsselskapene etterspør bransjespesifikk spisskompetanse. Oppstartsselskapene etterspør også et rammeverk for bærekraft og bærekraftig entreprenørskap for å bistå i deres arbeid med bærekraft. Inkubatorene mener også at slike rammeverk hadde vært interessant. Oppstartsselskaper og inkubatorer kan forbedre den bærekraftige utvikling på flere måter. Teorien viser at inkubatorene ikke trenger å gjøre store endringer for å kunne fasilitere for bærekraftig entreprenørskap på en bedre måte, og at en forbedring i eksisterende tjenester kan gjøre mye. Et rammeverk virker også til å kunne forbedre oppstartsselskaper arbeid med bærekraft på flere måter. Forskningen på bærekraftig entreprenørskap i sammenheng med inkubasjon er fremdeles mangelfull, men virker til å være et lovende og fruktbart forskningsområde.

The world today is facing a green transition because of the environmental crisis. With UN’s sustainability goals and Western Norway’s goal of becoming emission-free by 2030, there is no better time than now for the regional entrepreneurial ecosystem to propel and facilitate sustainable entrepreneurship. The purpose of the thesis has been to improve sustainable development. This has been done by investigating how startups and incubators in Western Norway work with, and facilitate, sustainability. Individual interviews were used for data collection. The results from the analysis show that startups in Western Norway work with, and experience, sustainability differently. Some have a strong focus on sustainability, while others work with it because they must. The industry startups belong to, and the entrepreneurs’ own sustainability orientation seems to have great influence on the company’s focus on sustainability. Startups find sustainability difficult to work with, regardless of industry, but they do not necessarily experience any direct support from the incubators. The incubators in Western Norway state that they focus on sustainability and facilitate sustainable entrepreneurship in several ways. Services such as sustainability programs, consulting and tenant recruitment processes are mentioned as the major factors for facilitation. The startups only experience the tenant recruitment process as a factor, and do not mention the other services as valuable for their work with sustainability. The incubators also find sustainability challenging to work with, and request guidance on this. The incubators must have relevant competence in sustainability to facilitate sustainable entrepreneurship, and this can be acquired by using networks. This is not done to a satisfactory degree today, which also leads to startups requesting industry-specific expertise. Startups also request a framework for sustainability and sustainable entrepreneurship to assist in their work with sustainability. The incubators also believe such frameworks would be interesting. Startups and incubators can improve sustainable development in several ways. The theory shows that incubators do not need to make major changes to facilitate sustainable entrepreneurship in a better way, and that an improvement in existing services can do much. There are indications that a framework for startups will be able to improve their work with sustainability in several ways. Research on sustainable entrepreneurship in the context of incubation is still lacking, but seem to be a promising and fruitful area of research.