Batteriteknologi i prosjekt og kontekst: En casestudie av hybridiseringen av en brønnbåt

Abstract

Verden er i endring som følge av klimakrisen. Sjøfarten står for en betydelig andel av klimautslippene og er under stort press for å redusere dette. Norge har ledet an i utvikling og bruk av maritim batteriteknologi som et utslippsfritt alternativ for kortere sjøruter som blir operert av ferger, eller som en løsning for utslippsreduksjon i offshore supply båter (Bergek et al., 2021). Til tross for en positiv teknologi- og markedsutvikling, så er maritim batteriteknologi i ulik grad implementert over de forskjellige maritime segmentene. Forskningen (Bergek et al., 2021; Bjerkan et al., 2019; Hessevik, 2022; Sæther & Moe, 2021) har til nå i stor grad fokusert på hvordan maritim batteriteknologi har blitt utviklet gjennom overordnede mekanismer og forhold, men det finnes mindre forskning som analyserer dette i henhold til aktørene og brukerne som befinner seg i første rekke rundt teknologien. I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på ulike drivere og barrierer som oppstår når teknologien blir tatt i bruk, og hvordan denne prosessen utvikler seg. Ved å analysere hybridiseringen av et brønnbåt-prosjekt forsøker jeg å skape innsikt som fører til mer kunnskap på dette nivået, og som kan bidra til videre innovasjon i henhold til batteriteknologien. For å gjøre dette så konstruerer jeg et analytisk rammeverk som har som hensikt å analysere nettverket av aktører som oppstår rundt design, utvikling og installasjon av batteriteknologien, samtidig som det tar innover seg kontekstuelle forhold som kan ha en effekt på vurderingene og beslutningsprosessen. Dette gjør jeg ved å integrere de tre funksjonene veiledning av søket, markedsformasjon og legitimitet fra teorien om teknologiske innovasjonssystem sammen med teorien om verdiskapende nettverk. Dette er en kvalitativ enkelt-casestudie, og datagrunnlaget består i hovedsak av dybdeintervjuer. Jeg intervjuer aktører som har hatt en aktiv rolle i forbindelse med batteriteknologien for brønnbåt-prosjektet, samt aktører som gir innsikt i de mer kontekstuelle forholdene. Jeg finner at beslutningen og motivasjonen for å investere i batteriteknologi ikke kan forklares av noen av de to teoriene isolert sett, og at samspillet mellom de har vært viktig. Jeg argumenterer for at det analytiske rammeverket blir illustrert gjennom studien, og dermed bidrar til teoretisk generalisering, og at dette kan være et nyttig rammeverk for å studere grønn innovasjon i maritim næring. Mine empiriske funn viser at batteriteknologien har blitt utviklet og integrert gjennom dynamiske relasjoner i nettverket som endrer seg med tiden, hvor tillit og kompetanse er spesielt viktige faktorer for at dette har lykkes. Jeg finner også at utviklingen kan ha blitt underoptimalisert som følge av manglende informasjons- og kunnskapsdeling. Samtidig viser nettverket at det finnes kontekstuelle forhold som har vært helt sentral for beslutningen. Avslutningsvis kommer jeg med noen anbefalinger for politiske tiltak, videre forskning, og innovasjon basert på mine funn.

The world is changing because of the climate crisis. Shipping accounts for a significant proportion of climate emissions and is under growing pressure to act. Norway has led the way in the development and use of maritime battery technology as an emission-free alternative for shorter distances operated by ferries, or as a solution for emission reduction in offshore supply boats (Bergek et al., 2021). Despite a strong technology and market development, maritime battery technology is implemented to varying degrees across various maritime segments. Research (Bergek et al., 2021; Bjerkan et al., 2019; Hessevik, 2022; Sæther & Moe, 2021) thus far has largely focused on how maritime battery technology has been developed through systemic mechanisms, and less on the processes, actors and users in first line in regard to the technology. In this master's thesis, I investigate different drivers and barriers that arise when the technology is put to use and seek to understand how this process develops. By analyzing the hybridization of a wellboat project, I create insight that lead to more knowledge at project level, which can contribute to further innovation in accordance with battery technology. To do this, I construct an analytical framework that aims to analyze the network of actors that arise around the design, development and installation of battery technology, while taking into account contextual factors that may have an effect on assessments and decision-making processes. I do this by integrating the three functions of guidance of the search, market formation and legitimacy from the theory of technological innovation systems together with the theory of value-creating networks. This is a qualitative case study and is mainly based on data from in-depth interviews. I interview actors who have played an active role in regard to the battery technology for the wellboat project, as well as actors who provide insight into the more contextual conditions. I find that the decision and motivation to invest in battery technology can not be explained by either of the two theories in isolation, and that the interaction between them has been important. I argue that the analytical framework is illustrated throughout the study, and thus contributes to theoretical generalization, and that this can be a useful framework for studying green innovation in the maritime industry. My empirical findings show that battery technology has been developed and integrated through dynamic relationships in the network that change over time, where trust and competence are particularly important factors for this to succeed. On the other hand, it might have suffered from lack of diffusion of information and knowledge between actors in the network. At the same time, the network shows that there are contextual factors that have been central to the decision-making process. Finally, I make some recommendations for political action, further research and innovation based on my findings.