Lærerrollen i møte med innføringen av psykisk helse og livsmestring i læreplanverket

Abstract

Tema for denne studien er lærerrollen i møte med psykisk helse og livsmestring. Gjennom læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 er folkehelse og livsmestring ett av tre nye tverrfaglige temaer som skal være gjennomgripende for hele skolens virksomhet. Folkehelsebegrepet omfatter både fysisk og psykisk helse, men denne studiens tema er avgrenset til å omhandle psykisk helse sammen med livsmestring. Innføringen av disse temaene har skapt mye debatt og offentlig oppmerksomhet blant flere fagmiljø, særlig på vegne av elevene. Debatten har derimot i liten grad rettet seg mot lærerne, noe som er fokuset i denne studien. Med bakgrunn i at det er lærernes ansvar å forvalte disse temaene, er det derfor undersøkt hvilke refleksjoner og meninger et utvalg lærere gjør seg rundt egen rolle i møte med disse temaene. Gjennom kvalitative, semistrukturerte intervju med fem barneskolelærere med spesialpedagogisk kompetanse har denne studiens formål vært å få et innblikk i hvilke tanker, refleksjoner og meninger informantene gjør seg rundt deres egen lærerrolle i møte med disse temaene, samt skape en bevisstgjøring rundt lærerrollen i møte med disse temaene. Dette har blitt utforsket gjennom følgende problemstilling: Hvilke refleksjoner gjør et utvalg lærere rundt egen lærerrolle etter innføringen av psykisk helse og livsmestring i læreplanverket? Problemstillingen er belyst fra et fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapelig syn. Gjennom en tematisk analyse er studiens funn kategorisert i tre overordnede temaer: 1) Behov for livsmestring i skolen, 2) Kompleksitet i lærerrollen og 3) Lærerrollens ansvar. Det første temaet viser at lærerne er positive til innføringen av livsmestring på vegne av elevene, men er kritiske til innføringen på vegne av seg selv som lærere. Det andre hovedtemaet viser at lærerne mener de er gitt et overveldende ansvar de ikke kan stå alene om etter innføringen av disse temaene. Det tredje funnet viser tendenser til at arbeidsoppgaver øker i mengde og omfang, noe som går ut over deres kapasitet til å faktisk se elevene. Studiens funn tyder på at trengs tydeligere rammer og retningslinjer for hvordan livsmestring defineres og forvaltes av lærere i skolen.