«Jeg kunne ønske at lærere vet at jeg ikke kan skrive så mye». Tilpasset opplæring for elever med lese- og skrivevansker

Abstract

Formålet med denne studien var å undersøke hvordan lærere tilpasser opplæringen for elever med lese- og skrivevansker. Vi valgte å benytte oss av en kvalitativ tilnærming. Datamaterialet er hentet inn gjennom seks kvalitative intervjuer med lærere, samt observasjon i deres klasserom. Informantutvalget består av seks lærere fra fem forskjellige skoler, som arbeider på 1.-5. trinn. To av lærerne i utvalget arbeider på en dysleksivennlig skole. Resultatene fra studien viser at lærerne i informantutvalget tilpasser opplæringen for elever med lese- og skrivevansker på ulike måter gjennom sin pedagogiske praksis. Undersøkelsen konstaterer variasjon i hvilke tilrettelegginger som gjøres, samt graden av dem. Studien belyser lærernes bruk av undervisningsmetoder, pedagogisk- og organisatorisk differensiering og digitale verktøy. Det kommer frem i resultatene at lærerne i større grad tilpasser på gruppenivå, heller enn individnivå. Undersøkelsen viser også forskjeller i tilgangen de ulike informantene har på ulike digitale verktøy. Videre presiseres det i undersøkelsen at manglende tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker kan gi store konsekvenser for elevene det gjelder. Samtlige lærere i informantutvalget understreker viktigheten av at elevene jevnlig kartlegges, slik at eventuelle vansker oppdages tidlig og tiltak kan igangsettes. I tillegg nevnes lærerens evaluering av egen undervisning som viktig for å kunne sikre en god tilrettelegging, med en positiv effekt på elevens utbytte av opplæringen. Tid og ressurser fremheves i studien som to av de største utfordringene lærerne opplever å møte når de skal tilpasse opplæringen for elever med lese- og skrivevansker. Lærerne forteller om en travel skolehverdag hvor det å tilrettelegge for elever med lese- og skrivevansker er utfordrende da tiden de har til rådighet er liten. Videre gjør også få ressurser i klasserommet det vanskelig å kunne gi så god tilrettelegging som de selv ønsker. Studien belyser dermed viktigheten av lærerens kompetanse, mulighet og tid til å tilpasse opplæringen for elever med lese- og skrivevanske.