Show simple item record

dc.contributor.authorWeltzien, Ingeborg Aksdal
dc.date.accessioned2022-08-05T07:29:53Z
dc.date.available2022-08-05T07:29:53Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3010239
dc.descriptionMaster i norsk GLU 5-10 (MGUNO550) Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolkningen_US
dc.description.abstractDenne masteroppgaven tar utgangpunkt i en todelt problemstilling som undersøker ulike kulturmøter mellom majoritets- og minoritetskulturen og identitetsutviklingen i ungdomsromanen Lappjævel! (2020). Romanen er en historisk roman som foregår i etterkrigstidens Norge rundt 1950. Masteroppgaven tar til slutt et blikk på hvilket didaktisk potensial romanen har. Fokuset i denne oppgaven ligger på kulturmøtene i romanen, og hvordan maktforholdene mellom majoritets- og minoritetskulturen påvirker identitetsutviklingen til hovedkarakteren i romanen. Teoridelen baserer seg derfor på teori fra det postkoloniale forskningsfeltet, fordi kulturmøtene er knyttet til undertrykking av minoritetskulturen. Edward Saids sin bok Orientalismen fra 1978 er et sentralt verk i fremstillingen av de postkoloniale teoriene og danner utgangspunktet for innholdet i teoridelen. Frantz Fanon og Homi K. Bhabha tilfører også viktig innhold for å forstå ulike måter å se kultur og identitet på. For å sette oppgaven inn i en historisk kontekst, har jeg tatt for meg fornorskingspolitikkens utvikling i Norge gjennom over 100 år. Teori som belyser identitetsutvikling i litteraturen, er brukt både for å vise til hovedkarakterens utvikling i romanen, men også for å belyse hvordan elever kan oppleve identifikasjon ved diskutere romanen gjennom dialog. Olga Dysthe sine studier om dialogisk pedagogikk er brukt som utgangpunkt for å peke på romanens didaktiske potensial. Gjennom litterær analyse ser jeg etter elementer i teksten som viser maktforholdene mellom den norske og samiske kulturen. Funnene viser at hovedkarakteren i romanen gjennomgår en identitetsutvikling som en konsekvens av majoritetskulturens holdninger til minoritetskulturen, og er sentralt for fremstillingen. I analysen viser hvordan hovedkarakteren Sammol går fra å være reinsame uten kontakt med den norske kulturen til å bli fremmedgjort i begge kulturene som følge av assimileringspolitikken i Norge i mellom- og tidlig etterkrigstid. Både skolesystemet og faren avviser Sammol fordi han bryter med forventingene kulturene har til gutten. Han står igjen med en uviss fremtid. Oppgaven skriver seg inn i en tid hvor læreplanverket er endret. Høsten 2020 trådde Fagfornyesen i kraft med nye læreplaner som sammenlignet med Kunnskapsløftet (LK06) krever fornyelse i undervisningen om urfolk. Den didaktiske delen av oppgaven viser eksempler på hvordan temaene i Lappjævel! kan brukes gjennom dialog i undervisning. Slik at elever kan få et utvidet perspektiv, både ovenfor seg selv og andre kulturer.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleØverst på podiet med hele meg. En litterær analyse av Lappjævel! i lys av postkoloniale teorieren_US
dc.title.alternativeAt the top of the podium with all that I am. A literary analysis of Lappjævel! in the light of postcolonial theoriesen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMGUNO550en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal