Øverst på podiet med hele meg. En litterær analyse av Lappjævel! i lys av postkoloniale teorier

Abstract

Denne masteroppgaven tar utgangpunkt i en todelt problemstilling som undersøker ulike kulturmøter mellom majoritets- og minoritetskulturen og identitetsutviklingen i ungdomsromanen Lappjævel! (2020). Romanen er en historisk roman som foregår i etterkrigstidens Norge rundt 1950. Masteroppgaven tar til slutt et blikk på hvilket didaktisk potensial romanen har. Fokuset i denne oppgaven ligger på kulturmøtene i romanen, og hvordan maktforholdene mellom majoritets- og minoritetskulturen påvirker identitetsutviklingen til hovedkarakteren i romanen.

Teoridelen baserer seg derfor på teori fra det postkoloniale forskningsfeltet, fordi kulturmøtene er knyttet til undertrykking av minoritetskulturen. Edward Saids sin bok Orientalismen fra 1978 er et sentralt verk i fremstillingen av de postkoloniale teoriene og danner utgangspunktet for innholdet i teoridelen. Frantz Fanon og Homi K. Bhabha tilfører også viktig innhold for å forstå ulike måter å se kultur og identitet på. For å sette oppgaven inn i en historisk kontekst, har jeg tatt for meg fornorskingspolitikkens utvikling i Norge gjennom over 100 år.

Teori som belyser identitetsutvikling i litteraturen, er brukt både for å vise til hovedkarakterens utvikling i romanen, men også for å belyse hvordan elever kan oppleve identifikasjon ved diskutere romanen gjennom dialog. Olga Dysthe sine studier om dialogisk pedagogikk er brukt som utgangpunkt for å peke på romanens didaktiske potensial.

Gjennom litterær analyse ser jeg etter elementer i teksten som viser maktforholdene mellom den norske og samiske kulturen. Funnene viser at hovedkarakteren i romanen gjennomgår en identitetsutvikling som en konsekvens av majoritetskulturens holdninger til minoritetskulturen, og er sentralt for fremstillingen.

I analysen viser hvordan hovedkarakteren Sammol går fra å være reinsame uten kontakt med den norske kulturen til å bli fremmedgjort i begge kulturene som følge av assimileringspolitikken i Norge i mellom- og tidlig etterkrigstid. Både skolesystemet og faren avviser Sammol fordi han bryter med forventingene kulturene har til gutten. Han står igjen med en uviss fremtid.

Oppgaven skriver seg inn i en tid hvor læreplanverket er endret. Høsten 2020 trådde Fagfornyesen i kraft med nye læreplaner som sammenlignet med Kunnskapsløftet (LK06) krever fornyelse i undervisningen om urfolk. Den didaktiske delen av oppgaven viser eksempler på hvordan temaene i Lappjævel! kan brukes gjennom dialog i undervisning. Slik at elever kan få et utvidet perspektiv, både ovenfor seg selv og andre kulturer.