Show simple item record

dc.contributor.authorAsk, Evy
dc.date.accessioned2021-10-21T13:13:57Z
dc.date.available2021-10-21T13:13:57Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2824551
dc.descriptionMastergrad i spesialpedagogikk Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal/Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag.en_US
dc.description.abstractTema for denne studien er barnehagelæreres samtalestøtte for barn med språkvansker. Formålet med studien var å undersøke hva som kjennetegnet samtaler mellom barnehagelærer og barn med språkvansker, og mellom barn med språkvansker og jevnaldrende barn. Samt å få større forståelse for barnehagelærers samtalestøtte for barn med språkvansker, og hva barnehagelærer vektla i kommunikasjonen med barnet. Undersøkelsen har i hovedsak tatt utgangspunkt i hverdagssamtaler som foregikk under lunsjmåltidet og i garderobesituasjonen i barnehagen. Studiens problemstilling: Hva kjennetegner og vektlegger barnehagelærer som samtalestøtte i hverdagssituasjoner med barn som har språkvansker? Dette er en kvalitativ studie med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Studien har et teoretisk utgangspunkt i sosiokulturelle læringsteori, som innebærer at man lærer i samspill med andre, og språket blir løftet fram som redskap for læring. For å undersøke problemstillingen ble innhenting av empiri gjennomført ved videoobservasjon, som var hovedgenereringsmetode, og støttedata gjennom video stimulated recall-intervju. Barnehagelærers samtalestøtte ble analysert gjennom tematisk analyse. Resultatet viste at barnehagelærerne var bevisst på barnets nonverbale og verbale kommunikasjon, og var opptatt av egen kommunikasjon, i form av et smil, nikk eller verbalt utsagn. Barnehagelærerne later til å være bevisst egen rolle i samtaler, og deres hovedstrategi var å benevne og utvide barns utsagn. Benevning foregikk i kontekstualiserte situasjoner, og i videoobservasjonene handlet barnehagelærers samtalestrategi i kontekstualiserte situasjoner, ofte om lukkede spørsmål. Dersom barnehagelærer utvidet setningen fra å gjelde kontekstualisert språk til dekontekstualisert språk, ble det observert at fokusbarnet mistet oppmerksomheten mot innholdet i samtalen, og fokusbarnet ble opptatt med sitt. Jevnaldrende barn som deltok i hverdagssituasjonene behersket bedre å ha fokus, og var mer deltakende i samtaler som omhandlet dekontekstualisert språk enn barn med språkvansker. Samlet viste observasjonene at barnehagelærernes samtalestøtte var mer fremtredende i måltidsituasjonen enn i garderobesituasjonen. Det kan tyde på at måltidsituasjonene ser ut til å være en situasjon som særlig er god til språkstimulering gjennom dialog.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandet
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectSpråkvanskeren_US
dc.subjectbarnen_US
dc.subjectsamtalestøtteen_US
dc.subjectbarnehagelærereen_US
dc.title«Samtalestøtte i hverdagssituasjoner for barn som har språkvansker»en_US
dc.title.alternative«Conversational support in everyday situations for children who have language difficulties»en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber86en_US
dc.description.localcodeMASPED3-303en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal