«Samtalestøtte i hverdagssituasjoner for barn som har språkvansker»

Abstract

Tema for denne studien er barnehagelæreres samtalestøtte for barn med språkvansker. Formålet med studien var å undersøke hva som kjennetegnet samtaler mellom barnehagelærer og barn med språkvansker, og mellom barn med språkvansker og jevnaldrende barn. Samt å få større forståelse for barnehagelærers samtalestøtte for barn med språkvansker, og hva barnehagelærer vektla i kommunikasjonen med barnet. Undersøkelsen har i hovedsak tatt utgangspunkt i hverdagssamtaler som foregikk under lunsjmåltidet og i garderobesituasjonen i barnehagen. Studiens problemstilling: Hva kjennetegner og vektlegger barnehagelærer som samtalestøtte i hverdagssituasjoner med barn som har språkvansker? Dette er en kvalitativ studie med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Studien har et teoretisk utgangspunkt i sosiokulturelle læringsteori, som innebærer at man lærer i samspill med andre, og språket blir løftet fram som redskap for læring. For å undersøke problemstillingen ble innhenting av empiri gjennomført ved videoobservasjon, som var hovedgenereringsmetode, og støttedata gjennom video stimulated recall-intervju. Barnehagelærers samtalestøtte ble analysert gjennom tematisk analyse. Resultatet viste at barnehagelærerne var bevisst på barnets nonverbale og verbale kommunikasjon, og var opptatt av egen kommunikasjon, i form av et smil, nikk eller verbalt utsagn. Barnehagelærerne later til å være bevisst egen rolle i samtaler, og deres hovedstrategi var å benevne og utvide barns utsagn. Benevning foregikk i kontekstualiserte situasjoner, og i videoobservasjonene handlet barnehagelærers samtalestrategi i kontekstualiserte situasjoner, ofte om lukkede spørsmål. Dersom barnehagelærer utvidet setningen fra å gjelde kontekstualisert språk til dekontekstualisert språk, ble det observert at fokusbarnet mistet oppmerksomheten mot innholdet i samtalen, og fokusbarnet ble opptatt med sitt. Jevnaldrende barn som deltok i hverdagssituasjonene behersket bedre å ha fokus, og var mer deltakende i samtaler som omhandlet dekontekstualisert språk enn barn med språkvansker. Samlet viste observasjonene at barnehagelærernes samtalestøtte var mer fremtredende i måltidsituasjonen enn i garderobesituasjonen. Det kan tyde på at måltidsituasjonene ser ut til å være en situasjon som særlig er god til språkstimulering gjennom dialog.