Show simple item record

dc.contributor.authorKolltveit, Beate-Christin Hope
dc.contributor.authorFløde, Mari
dc.contributor.authorOrvik, Elsa
dc.contributor.authorHaltbakk, Johannes
dc.contributor.authorGraue, Marit
dc.date.accessioned2021-09-30T12:34:25Z
dc.date.available2021-09-30T12:34:25Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-93677-61-1
dc.identifier.issn2535-8103
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2786665
dc.description.abstractDet er forventet at antall voksne med diabetes vil øke kraftig i hele verden og da spesielt andelen av personer med diabetes type 2. Dette er en utvikling som bekymrer og byr på utfordringer for både primær- og spesialisthelsetjenesten. Da det ikke finnes en systematisk oversikt over hvor mange av medlemmene i Norsk sykepleierforbunds faggruppe for diabetessykepleiere (NSF/FFD) som arbeider i henholdsvis primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og hvilke ansvars- og arbeidsoppgaver diabetessykepleiere har, ble Høgskulen på Vestlandet kontaktet for å få hjelp til å gjennomføre en undersøkelse blant medlemmene i faggruppen. Høsten 2017 ble det gjennomført en spørreundersøkelse i både primær- og spesialisthelsetjenesten blant alle medlemmer i NSF faggruppe for diabetessykepleiere (NSF/FFD). Et elektronisk spørreskjema med spørsmål om deres ansvars- og funksjonsområder i helsetjenesten ble sendt via e-post til medlemmene. 170 av totalt 328 medlemmer svarte (svarprosent 53 %). Data fra spørreskjemaundersøkelsen ble analysert med deskriptiv statistikk. Resultatene viste at alle deltakerne hadde lang yrkeserfaring og relativt mange hadde videreutdanning. Diabetessykepleiernes ansvars- og funksjonsområder var i stor grad knyttet til deres kunnskaper om behandlingsrelaterte forhold, og utrednings- og behandlings tiltak gitt i nasjonale retningslinjer. Dette bidrar til å sikre at den enkelte får en mest mulig individuelt tilpasset behandling for å forebygge komplikasjoner og fremme god helse og livskvalitet gjennom god medisinsk behandling og evne til egenmestring. Sykepleiernes veiledningsfunksjon var knyttet til sentrale områder innen diabetesbehandlingen, situasjoner og forhold i et livsløpsperspektiv og ikke minst til veiledning innen helsefremming, forebygging og livsstil. Ansvars- og funksjonsområder hadde ulikt vekt og omfang i tråd med ulikheter i pasientgrunnlaget i spesialist- og variasjon i autonomi og kvalitet. Det synes som at det i deler av helsetjenesten er en god struktur og plan for diabetesbehandling, men diabetessykepleieres ansvar og funksjonsområde bør videreutvikles slik at kompetansen kan brukes mer målrettet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.relation.ispartofseriesHVL-Rapport;18/2021
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectSykepleieen_US
dc.subjectAnsvarsoppgaveren_US
dc.subjectRolleren_US
dc.subjectHelsetjenestenen_US
dc.titleDiabetessykepleiers ansvars- og funksjonsområder i helsetjenestenen_US
dc.typeReporten_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal