Klyngeorganisasjoners rolle i utvikling av maritim hydrogenteknologi

Abstract

Verden står i dag midt i en omstilling som følge av klimakrisen. Det er for tiden et stort fokus på utvikling av grønne løsninger i mange ulike sektorer, og flere miljøvennlige teknologier har kommet på banen de siste årene. Norsk klimastiftelse (2020) melder at det hver dag går 5,5 millioner fat olje til drivstoff i den internasjonale skipsfarten, noe som tilsvarer 2-3 prosent av det globale klimagassutslippet. Det er urovekkende at fartøy i internasjonal fart fortsatt krysser verdenshavene på billig og forurensende drivstoff slik som tungolje. Skipsfarten og den maritime bransjen har mye å si for verdens totale utslipp, og disse utslippene må i null om vi skal nå målet om å begrense den globale temperaturøkningen til under to grader (Norsk klimastiftelse, 2020). I dag har det kommet mange utslippsfrie alternativer i den maritime sektoren, slik som blant annet batterielektrisk drift, hydrogen og ammoniakk, hvor flere fortsatt er under utvikling og forbedring. I denne masteroppgaven vil jeg se nærmere på maritim hydrogenteknologi og hvordan de to klyngeorganisasjonene NCE Maritime CleanTech og Arena Ocean Hyway Cluster arbeider med dette. Videre skal jeg studere hvordan fasilitering av klyngeorganisasjoner kan påvirke grønn teknologiutvikling, markedsformasjon og legitimitet. I teoridelen går jeg gjennom teoretiske rammeverk knyttet til klyngeteori, «Evolutionary Economic Geography» (EEG) og «Technological Innovation Systems» (TIS) for å kunne forstå klyngeorganisasjoner og klyngesamarbeid, samt hvordan nye grønne teknologier utvikles i en regional kontekst. Ved å trekke på disse teoriene i en komparativ klyngeanalyse vil dette kunne hjelpe å besvare hvordan klyngeorganisasjoner kan påvirke grønn teknologiutvikling, og hvordan TIS kan styrke EEG-informert klyngeteori. Dette er en kvalitativ casestudie, hvor datainnhentingen har vært ved bruk av sekundærkilder, intervjuer og observasjoner. Jeg konkluderer med at klyngeorganisasjonene er viktige drivere for teknologiutvikling av hydrogenteknologi spesielt gjennom tre funksjoner fra TIS: «Veiledning av søket», «markedsformasjon» og «skapelse av legitimitet». Ved å sette søkelyset på hvordan klynge-organisasjoner jobber med grønn teknologiutvikling gjennom slike funksjoner, argumenterer jeg for at klyngeorganisasjoner kan ta aktiv del i teknologiutvikling og utvikling av etterspørsel, og at jeg får en klyngeteori med et normativt og grønt fokus. Jeg finner noen ulikheter mellom klyngeorganisasjonene og konkluderer med at OHC er mer viktig i utvikling av en infrastruktur og verdikjede for hydrogen, mens MCT er mer viktig i de politiske prosessene tilknyttet fremvekst av miljøvennlige teknologier. Jeg konkluderer til slutt med at utviklingen av en grønn og miljøvennlig maritim næring trolig hadde skjedd fra industrien selv etter en viss tid. Men at mye av den politiske påvirkningen hadde uteblitt uten de formelle klyngeorganisasjonene.

The world is currently adapting to climate change. At this moment there is a great focus on the development of green technical solutions in many different sectors, and several environmentally friendly technologies have come into play in recent years. Norsk klimastiftelse (2020) reports that 5.5 million barrels of oil are being used every day for fuel in international shipping, which corresponds to 2-3 percent of global greenhouse gas emissions. It is alarming that vessels in international shipping continue to cross our world’s oceans on cheap and polluting fuels, such as heavy fuel oil. Shipping and the maritime sector have a large impact on the world’s total emissions, and these emissions must reach zero if we are going to limit the global temperature increase to below 2 degrees Celsius (Norsk klimastiftelse, 2020). Several emission-free technologies and solutions like battery-electric operation, hydrogen, and ammonia are under development and improvement, but in this study, I will take look at hydrogen. I am going to study how the two cluster organizations, NCE Maritime CleanTech and Arena Ocean Hyway Cluster, engage in different maritime hydrogen projects and development of this technology. Subsequently, I will study how the facilitation of cluster organizations can affect green technology development, market formation and legitimacy. In the theory section, I will present theoretical frameworks related to cluster theory, ‘Evolutionary Economic Geography’ (EEG) and ‘Technological Innovation Systems’ (TIS), which allows me to understand cluster organizations and cluster collaboration along with how new technologies are developed in a regional context. By applying these theories in a comparative cluster analysis, I will answer how cluster organizations influence green technology development, and how TIS can strengthen EEG-informed cluster theory. This is a qualitative case study, where the data collection consists of secondary sources, interviews, and observation. I conclude that the cluster organizations are important drivers for the three functions of TIS: ‘Guidance of the search’, ‘market formation’ and ‘legitimacy’ regarding maritime hydrogen technology. By studying how they work with green technology development through such functions, I argue that cluster organizations can take an active part in technology development and questions regarding demand, and a cluster theory with a normative and green focus will be developed. I conclude that OHC is more important in the development of an infrastructure and a value chain for hydrogen, while MCT is more important in the political processes associated with the emergence of environmentally friendly technologies. Finally, I conclude that the development of a green maritime industry would probably take place by the industry itself after some time. But without the formal cluster organizations, it would lack some political influence.