«Matematikkoppgaver har en begynnelse og en slutt» En studie om potensial for utforsking og problemløsing i oppgaver i tre matematikklæreverk for 1.trinn etter fagfornyelsen av Kunnskapsløfte

Abstract

I denne masteroppgaven er det gjort en summativ innholdsanalyse av tre læreverk på 1.trinn med hensikt i å finne potensiale for utforsking og problemløsing i oppgavene. Lærebøkene Matemagisk av Aschehaug, Matematikk fra Cappelen Damm og Volum fra Fagbokforlaget har blitt analysert i studien. Alle lærebøkene er utgitt etter fagfornyelsen av Kunnskapsløfte i 2020. Til analysen så jeg meg nødt til å utvikle et eget analyseverktøy fordi jeg opplevde mangler på dette område i forskningen. Utvikling av analyseverktøy blir presentert som resultat a) av problemområde. Horisontal analyse i analyseverktøyet er inspirert av analyseverktøyet til Charalambous, Delaney, Hsu og Mesa (2010), som ser på læreverket i sin helhet og strukturen i læreboken. Den vertikale analysedelen er utviklet for å passe formålet med studien, og inneholder seks oppgavetyper som alle initierer til arbeid med utforsking og problemløsing. Det blir også undersøkt om oppgavene som inneholder potensiale er kognitivt krevende å løse for elevene. Det som er resultat b) av problemområde blir presentert i analysekapittelet. Det blir funnet potensiale for utforsking og problemløsing i oppgaver fra alle læreverkene. Resultatene er presentert i tabeller for hvert læreverk. Det er Undersøkelseslandskap type 2 som er oppgavetypen som forekommer flest ganger i alle tre læreverkene. Konklusjonen er at det finnes potensiale for utforsking og problemløsing i oppgavene i læreverkene, og en del av disse oppgavene blir også definert som kognitivt krevende. For å få utbytte av det potensiale som finnes for utforsking og problemløsing i oppgavene er det flere avgjørende faktorer for å få det til. Læringsmiljøet oppgavene blir brukt i må være tilpasset formålet, hvordan læreren inviterer elevene inn i problemet for å utnytte potensiale for utforsking og problemløsing, og at elevene må stå i løsningsprosessen. For det er ikke gitt at potensiale for utforsking og problemløsing som finnes i oppgavene blir utnyttet i all matematikkundervisning som foregår i norske skoler. Lærerne må være bevisst på hvilke oppgaver som blir gitt for at elevene skal få størst mulig utbytte av undervisningen.