Fysisk aktiv læring i matematikk

Abstract

Studiet, Fysisk aktiv læring i matematikk, tar for seg kjennetegn på oppgaver brukt i matematikkundervisning, hvor undervisningsmetoden fysisk aktiv læring er brukt. På bakgrunn av dette vil jeg undersøke problemstillingen: Hva kjennetegner oppgaver som lærere bruker i matematikk knyttet til fysisk aktiv læring? For å svare på denne problemstillingen har jeg laget et konseptuelt rammeverk. Det består av teorien om TIMSS sine kognitive domener (Mullis & Martin, 2017) og the mathematical tasks framework (Stein & Smith, 1998). Rammeverket kategorisere oppgavers kognitive utfordring og læringsmulighet for elever. I tillegg til dette har jeg brukt teori om undervisningsmetoden, fysisk aktiv læring, for å se på faktorene knyttet til oppgavene i matematikk. Som primærmetode har jeg benyttet en kvalitativ metode i form av intervju med lærere og observasjon på skole. Det er også benyttet en kvantitativ metode i oppgaven, hvor det er gjort koding av oppgaver funnet i datamaterialet opp mot det konseptuelle rammeverket i oppgaven. Hovedfunnet i studien viser at oppgavene brukt i matematikk knyttet til fysisk aktiv læring som undervisningsmetode, er i flest tilfeller lite kognitivt utfordrende for elevene. Oppgavene gir øving i grunnleggende ferdigheter i matematikk og fokuserer ikke på dyp matematisk forståelse. I noe mindre grad er det brukt oppgaver som gir en høyere kognitiv utfordring for elevene, og i liten grad er det brukt oppgaver som gir høyest kognitiv utfordring. Studien viser også til funn av faktorer rundt matematikkoppgaver knyttet til FAL. I flere tilfeller bruker oppgavene samarbeid og konkurranse for elevene i undervisningen. Avslutningsvis viser studien av bruk av FAL gjør elevene aktiv i egen læring og gir høy motivasjon for oppgavene de skal gjennomføre.