Læreres forståelse av digital dømmekraft i samfunnsfag – en kvalitativ studie

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven, er å undersøke hvilke forståelse og tilnærming lærerne har om begrepet digital dømmekraft, da det kommer tydelig fram som et av dannelsesmålene i skolens styringsdokument. I undersøkelsen knyttes digital dømmekraft opp mot fagfornyelsen med et samfunnsfaglig perspektiv. Det tverrfaglige tema, demokrati og medborgerskap blir også inkludert. Problemstillingen som undersøkes er: Hvordan legger lærere til rette for utvikling av digital dømmekraft i samfunnsfag? Det nye læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 (LK20), har inkludert en rekke teknologiske endringer som skjerper skolens og lærernes krav til egen og elevens digitale kompetanse. I et stadig ekspanderende informasjonssamfunn blir også behovet for god digital dømmekraft nødvendig, både for å kunne ta smarte valg på internett, og navigere og forstå påvirkningskraften mediene har på oss. Dette er noe som også påpekes i flere nasjonale undersøkelser, deriblant «Monitor skole» og «Barn og Medier». Temaet digital dømmekraft, forstås derfor som samfunnsaktuelt. Begrepet er sammensatt og blir i denne undersøkelsen forenklet til å inneholde et juridisk aspekt, et sosialt aspekt og et teknologisk aspekt. I undersøkelsen er det brukt et kvalitativt forskningsdesign med intervju som metode. Gjennom semi-strukturerte intervjuer fikk jeg innsikt i fire læreres tanker rundt og meninger om temaet. En hermeneutisk tilnærming ble videre brukt for å fortolke og analysere de transkriberte lydfilene/intervjuene. Lærernes forståelse av begrepet digital dømmekraft er avgjørende for hvordan de bidrar i elevenes utvikling av dette. Funnene i undersøkelsen viser at lærerne har en tilnærmet helhetlig forståelse av begrepet digital dømmekraft, da alle de tre aspektene blir vektlagt, om enn i ulik grad. Lærerne legger til rette for utvikling av elevenes digitale dømmekraft i samfunnsfag ved å undervise om temaene personvern, digitale spor, opphavsrett, kildekritikk, kritisk tenkning og nyheter. I undervisningen brukte lærerne diskusjon som metode, i tillegg til en aktivitet. På denne måten gir undervisningen rom for holdningsskapende prosesser som appellerer til elevenes egne liv og som videre kan knyttes opp mot samfunnsaktuelle problemstillinger.