Teater i lukkede rom -en studie av fasilitator i devisingprosesser med innsatte i fengsel

Abstract

Teater i lukkede rom - en studie av fasilitator i devisingprosesser med innsatte i fengsel. Studien tar for seg et praksisbasert forskningsprosjekt i fengsel, der fasilitators rolle i devisingprosesser undersøkes. Arbeidet baserer seg på en teaterworkshop som ble holdt i Bjørgvin fengsel (2020) over seks uker og hvor inntil seksten personer var involvert. Åtte personer deltok i forestillingen Kunsten å våge. Oppgaven retter søkelys mot arbeid med anvendt teater med marginale grupper, og henvender seg til teaterarbeidere, kunstnere, pedagoger, forskere og andre med interesse for feltet. Studiens intensjon er å bidra til innsikt i feltet anvendt teater i fengsel, og gi kunnskap om muligheter og begrensninger knyttet til kunstnerisk arbeid bak murene. Studiens forskningsspørsmål er: Hvordan kan fasilitator tilrettelegge for kollektive, skapende prosesser bak murene gjennom devising? Hvilke rammefaktorer påvirker fasilitatorens arbeid i fengsel? Det demokratiske aspektet ved devisingen står sentralt. Studien tar utgangspunkt i deltagende aksjonsforskning gjennom teaterworkshops og forestilling, hvor kvalitative forskningsmetoder som observasjon, logg, samtale og intervju også er benyttet i arbeidet. Oppgaven presenterer teori om Kriminalomsorgen i Norge, teater i fengsel, devising som metode og fasilitatorrollen, samt gir perspektiver på devising og fasilitatorrollen i fengselets kontekst. Studien fant at fasilitators arbeid både former og blir formet i fengselet. Gjennom devising kan fasilitator få nye lærings- og utviklingsrom til å åpne seg for deltagerne, og bidra til endring og vekst gjennom kunstnerisk utfoldelse. Samtidig kan fengselets kontekst sette begrensinger for både deltagere og fasilitator i arbeidet, noe som blant annet medfører at demokratiet bak murene kan oppleves som skinnhellig. Det kan se ut til at fasilitator opererer i en dobbelthet i fengselet, der fasilitator former fengselet og fengselet former fasilitator. Dobbeltheten kommer til syne blant annet gjennom åpninger og lukninger i det kollektive arbeidet, makt og avmakt hos fasilitator og deltagere, forholdet mellom etikk og estetikk i det kunstneriske arbeidet og Kriminalomsorgens perspektiv på straff og rehabilitering som både deltagere og fasilitator må forholde seg til. I denne dobbeltheten ligger det både begrensinger og muligheter for alle involverte parter.