Refleksjon i en veiledning av barnehagelærerstudent

Abstract

Bakgrunn: Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2017) beskriver at studenter skal kunne utvikle evnen til å analysere egne holdninger, og egne og andres handlinger gjennom refleksjon. Å kunne reflektere og vurdere går igjen i læringsutbyttebeskrivelsene. Hvordan studenters refleksjoner blir støttet og utfordret gjennom veiledningen i praksisperioden vil være interessant å se nærmere på. Veiledning har blitt viktig som en undervisningsform i barnehagelærerutdanningen, og det er derfor interessant å lære mer om veiledningens betydning for studenters refleksjon.

Problemstilling: «Hva kjennetegner refleksjonen i en veiledningssamtale i praksisopplæringen?»

Metode: Det ble gjort en kvalitativ studie, med videoobservasjon, semistrukturert intervju og ikke-deltakende observasjon, av et veiledningspar som besto av en student og en praksislærer.

Funn: Funn viser at det er spesielt tre elementer som kjennetegner denne veiledningen. Det er støtte, utfordring og motstand. Disse tre elementene er med på å åpne for, skape og legge til rette for refleksjon, samtidig som de også er med på å delvis hindre refleksjon.

Konklusjon: Veiledning har sterk tradisjon i å være støttende, men støtte viser seg å ikke være tilstrekkelig nok for å utvikle refleksjon og kritisk tenking. Dersom motstand og utfordring blir en større del av veiledningen, kan dette bidra ytterligere til, eller åpne for refleksjon i veiledningen. Ved å knytte refleksjon til motstand og utfordring, viser dette seg å være noen aspekt som ytterlige kan bidra til eller åpne for refleksjon i veiledningen.