Show simple item record

dc.contributor.authorHalvorsen, Kari
dc.date.accessioned2020-08-03T12:56:43Z
dc.date.available2020-08-03T12:56:43Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2670682
dc.descriptionMaster i læring og undervisning FLKI Innleveringsdato: 02.06.2020en_US
dc.description.abstractAttribusjonsteori og mestringsforventninger er to sentrale teorier som kan ha påvirkning på blant annet elevers motivasjon, interesse, selvverd, selvvurdering og resultater på skolen. I denne studien har sammenhengen mellom disse to teoriene blitt forsket på hos elever i matematikk på mellomtrinnet. 122 elever fra gamle Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane har svart på en digital spørreundersøkelse om deres attribusjoner (årsaksforklaringer) ved opplevd suksess i etterkant av en matematikkprøve, og deres mestringsforventninger for vanskelige oppgaver knyttet til en tenkt matematikkprøve i det samme emnet. Problemstillingen er: Hva er sammenhengen mellom attribusjoner og mestringsforventninger i matematikk hos norske elever på mellomtrinnet? Med tilhørende forskningsspørsmål for å svare på problemstillingen: FS1: Hva er reliabiliteten og validiteten for et nytt, norsk spørreskjema som måler elevers attribusjoner i matematikk? FS2: Hva er sammenhengen mellom elevers attribusjoner ved suksess og deres mestringsforventninger for vanskelige oppgaver i matematikk? FS3: Hva er sammenhengen mellom (u)hensiktsmessige attribusjonsmønstre ved suksess og elevers mestringsforventninger for vanskelige oppgaver i matematikk? Jeg presenterer et forslag til nytt spørreskjema for å måle attribusjon og vurderer reliabiliteten og validiteten som relativt god. Funnene fra studien viser at elevene attribuerer høyest til evner og innsats ved opplevd suksess i matematikk, og lavest til flaks. Evner er den årsaksforklaringen som forklarer mest av variasjonen i elevenes mestringsforventninger for vanskelige oppgaver (33%), mens flaks forklarer 2% av denne variasjonen (i negativ retning). Hensiktsmessig attribusjonsmønster ved suksess forklarer 34% av variasjonen i elevenes mestringsforventninger for vanskelige oppgaver, mens uhensiktsmessig attribusjonsmønster ikke viser signifikant forklaringsverdi. Generaliseringsproblematikk diskuteres, og det oppfordres til videre testing av spørreskjemaet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandet
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleKvantitativ studie av elevers attribusjoner og mestringsforventninger i matematikken_US
dc.title.alternativeQuantitative study of pupils’ causal attributions and self-efficacy in mathematicsen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber102en_US
dc.description.localcodeMAS3-307en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal