dc.contributor.author | Halvorsen, Kari | |
dc.date.accessioned | 2020-08-03T12:56:43Z | |
dc.date.available | 2020-08-03T12:56:43Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2670682 | |
dc.description | Master i læring og undervisning
FLKI
Innleveringsdato: 02.06.2020 | en_US |
dc.description.abstract | Attribusjonsteori og mestringsforventninger er to sentrale teorier som kan ha påvirkning på blant annet elevers motivasjon, interesse, selvverd, selvvurdering og resultater på skolen. I denne studien har sammenhengen mellom disse to teoriene blitt forsket på hos elever i matematikk på mellomtrinnet. 122 elever fra gamle Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane har svart på en digital spørreundersøkelse om deres attribusjoner (årsaksforklaringer) ved opplevd suksess i etterkant av en matematikkprøve, og deres mestringsforventninger for vanskelige oppgaver knyttet til en tenkt matematikkprøve i det samme emnet. Problemstillingen er: Hva er sammenhengen mellom attribusjoner og mestringsforventninger i matematikk hos norske elever på mellomtrinnet? Med tilhørende forskningsspørsmål for å svare på problemstillingen: FS1: Hva er reliabiliteten og validiteten for et nytt, norsk spørreskjema som måler elevers attribusjoner i matematikk? FS2: Hva er sammenhengen mellom elevers attribusjoner ved suksess og deres mestringsforventninger for vanskelige oppgaver i matematikk? FS3: Hva er sammenhengen mellom (u)hensiktsmessige attribusjonsmønstre ved suksess og elevers mestringsforventninger for vanskelige oppgaver i matematikk? Jeg presenterer et forslag til nytt spørreskjema for å måle attribusjon og vurderer reliabiliteten og validiteten som relativt god. Funnene fra studien viser at elevene attribuerer høyest til evner og innsats ved opplevd suksess i matematikk, og lavest til flaks. Evner er den årsaksforklaringen som forklarer mest av variasjonen i elevenes mestringsforventninger for vanskelige oppgaver (33%), mens flaks forklarer 2% av denne variasjonen (i negativ retning). Hensiktsmessig attribusjonsmønster ved suksess forklarer 34% av variasjonen i elevenes mestringsforventninger for vanskelige oppgaver, mens uhensiktsmessig attribusjonsmønster ikke viser signifikant forklaringsverdi. Generaliseringsproblematikk diskuteres, og det oppfordres til videre testing av spørreskjemaet. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskulen på Vestlandet | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.title | Kvantitativ studie av elevers attribusjoner og mestringsforventninger i matematikk | en_US |
dc.title.alternative | Quantitative study of pupils’ causal attributions and self-efficacy in mathematics | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.source.pagenumber | 102 | en_US |
dc.description.localcode | MAS3-307 | en_US |