Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHalvorsen, Kari
dc.date.accessioned2020-08-03T12:56:43Z
dc.date.available2020-08-03T12:56:43Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2670682
dc.descriptionMaster i læring og undervisning FLKI Innleveringsdato: 02.06.2020en_US
dc.description.abstractAttribusjonsteori og mestringsforventninger er to sentrale teorier som kan ha påvirkning på blant annet elevers motivasjon, interesse, selvverd, selvvurdering og resultater på skolen. I denne studien har sammenhengen mellom disse to teoriene blitt forsket på hos elever i matematikk på mellomtrinnet. 122 elever fra gamle Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane har svart på en digital spørreundersøkelse om deres attribusjoner (årsaksforklaringer) ved opplevd suksess i etterkant av en matematikkprøve, og deres mestringsforventninger for vanskelige oppgaver knyttet til en tenkt matematikkprøve i det samme emnet. Problemstillingen er: Hva er sammenhengen mellom attribusjoner og mestringsforventninger i matematikk hos norske elever på mellomtrinnet? Med tilhørende forskningsspørsmål for å svare på problemstillingen: FS1: Hva er reliabiliteten og validiteten for et nytt, norsk spørreskjema som måler elevers attribusjoner i matematikk? FS2: Hva er sammenhengen mellom elevers attribusjoner ved suksess og deres mestringsforventninger for vanskelige oppgaver i matematikk? FS3: Hva er sammenhengen mellom (u)hensiktsmessige attribusjonsmønstre ved suksess og elevers mestringsforventninger for vanskelige oppgaver i matematikk? Jeg presenterer et forslag til nytt spørreskjema for å måle attribusjon og vurderer reliabiliteten og validiteten som relativt god. Funnene fra studien viser at elevene attribuerer høyest til evner og innsats ved opplevd suksess i matematikk, og lavest til flaks. Evner er den årsaksforklaringen som forklarer mest av variasjonen i elevenes mestringsforventninger for vanskelige oppgaver (33%), mens flaks forklarer 2% av denne variasjonen (i negativ retning). Hensiktsmessig attribusjonsmønster ved suksess forklarer 34% av variasjonen i elevenes mestringsforventninger for vanskelige oppgaver, mens uhensiktsmessig attribusjonsmønster ikke viser signifikant forklaringsverdi. Generaliseringsproblematikk diskuteres, og det oppfordres til videre testing av spørreskjemaet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandet
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleKvantitativ studie av elevers attribusjoner og mestringsforventninger i matematikken_US
dc.title.alternativeQuantitative study of pupils’ causal attributions and self-efficacy in mathematicsen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber102en_US
dc.description.localcodeMAS3-307en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal