Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBrørvik, Alexander
dc.date.accessioned2020-06-19T08:52:28Z
dc.date.available2020-06-19T08:52:28Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2658782
dc.descriptionMaster i samfunnsfagdidaktikk Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag 29. mai 2020en_US
dc.description.abstractI juni 1929 foregikk den største massedemonstrasjonen i Bergens historie. Bakgrunnen var at bondeungdomslaget Ervingen ønsket å endre navnet på byen til Bjørgvin. Omdøpingen av de store byene var et viktig ledd i fornorskningsarbeidet. Det handlet om å vende tilbake til gullalderen, å gjenvinne den kraft landet hadde før dansketiden. For Norge var dette særlig relatert til saga- og vikingtiden. I 1900 satte Stortinget i gang med å fornorske stedsnavn, en politikk som i begynnelsen hadde bred politisk støtte både på Stortinget og i de språkfilologiske fagmiljøene. Frem mot 1918 ble en rekke navn forandret. På Vestlandet førte dette blant annet til at Søndre Bergenhus amt skiftet navn til Hordaland fylke i 1918. Bergen Stift ble også omdøpt til Bjørgvin bispedømme. Det samme året oppstod det en forventning om at navnet på byen ville ta form etter navnet på bispedømmet. Forslaget om å omdøpe byen til Bjørgvin møtte stor motstand lokalt, og etter en avstemning i bystyret i desember 1918, ble det bestemt at byen fortsatt skulle hete Bergen. Det skulle ta elleve år før spørsmålet om byens navn kom opp igjen. I målbevegelsens øyne var byene unorske og preget av det som ble kalt ”dansk embetsmannskultur”. Med lov skulle derfor byene tvinges til norskdom, uavhengig av hva byens innbyggere selv mente. Denne avhandlingen skal studere hvordan striden om byens navn ble fremstilt i den bergenske avisoffentligheten. Pressen var delt etter politiske skillelinjer og partistrukturen hadde stor innvirkning på hva som ble skrevet i avisene. Dette fikk også implikasjoner for hvordan det ble skrevet omkring bynavnene. Avhandlingen vil også studere hvilken innvirkning navnespørsmålet fikk på stortingsvalget i Bergen i 1930. Stortingsvalget fant sted året etter massedemonstrasjonen, og Høyre og Frisinnede Venstre forsøkte å gjøre striden om byens navn til et sentralt spørsmål i valgkampen. Denne studien vil identifisere hvordan ulike synspunkt, formuleringer og politiske standpunkt i seg selv påvirket fremstillingen av striden rundt bynavnet. Poenget er å utvikle en forståelse for hvordan navnestriden ble forstått i samtidens Bergen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleBergen skal byen hete – en undersøkelse av navnestriden i Bergenen_US
dc.title.alternativeBergen is the name of the city – an examination of the name dispute in Bergenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber120en_US
dc.description.localcodeMSAM613en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal