Bergen skal byen hete – en undersøkelse av navnestriden i Bergen

Abstract

I juni 1929 foregikk den største massedemonstrasjonen i Bergens historie. Bakgrunnen var at bondeungdomslaget Ervingen ønsket å endre navnet på byen til Bjørgvin. Omdøpingen av de store byene var et viktig ledd i fornorskningsarbeidet. Det handlet om å vende tilbake til gullalderen, å gjenvinne den kraft landet hadde før dansketiden. For Norge var dette særlig relatert til saga- og vikingtiden. I 1900 satte Stortinget i gang med å fornorske stedsnavn, en politikk som i begynnelsen hadde bred politisk støtte både på Stortinget og i de språkfilologiske fagmiljøene. Frem mot 1918 ble en rekke navn forandret. På Vestlandet førte dette blant annet til at Søndre Bergenhus amt skiftet navn til Hordaland fylke i 1918. Bergen Stift ble også omdøpt til Bjørgvin bispedømme. Det samme året oppstod det en forventning om at navnet på byen ville ta form etter navnet på bispedømmet. Forslaget om å omdøpe byen til Bjørgvin møtte stor motstand lokalt, og etter en avstemning i bystyret i desember 1918, ble det bestemt at byen fortsatt skulle hete Bergen. Det skulle ta elleve år før spørsmålet om byens navn kom opp igjen. I målbevegelsens øyne var byene unorske og preget av det som ble kalt ”dansk embetsmannskultur”. Med lov skulle derfor byene tvinges til norskdom, uavhengig av hva byens innbyggere selv mente.

Denne avhandlingen skal studere hvordan striden om byens navn ble fremstilt i den bergenske avisoffentligheten. Pressen var delt etter politiske skillelinjer og partistrukturen hadde stor innvirkning på hva som ble skrevet i avisene. Dette fikk også implikasjoner for hvordan det ble skrevet omkring bynavnene. Avhandlingen vil også studere hvilken innvirkning navnespørsmålet fikk på stortingsvalget i Bergen i 1930. Stortingsvalget fant sted året etter massedemonstrasjonen, og Høyre og Frisinnede Venstre forsøkte å gjøre striden om byens navn til et sentralt spørsmål i valgkampen.

Denne studien vil identifisere hvordan ulike synspunkt, formuleringer og politiske standpunkt i seg selv påvirket fremstillingen av striden rundt bynavnet. Poenget er å utvikle en forståelse for hvordan navnestriden ble forstått i samtidens Bergen.