dc.contributor.author | Tronstad, Ruth Iren | |
dc.date.accessioned | 2019-08-30T13:05:05Z | |
dc.date.available | 2019-08-30T13:05:05Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2611891 | |
dc.description | Høgskulen på Vestlandet Masteroppgave i Brannsikkerhet | nb_NO |
dc.description.abstract | Nasjonal målsetning er at ingen skal omkomme i brann. I arbeidet mot å nå denne målsetningen er det naturlig å søke informasjon i brannstatistikken, og det er da mulig å identifisere hvem som er risikoutsatt med hensyn til brann. Personer som er ansett å være risikoutsatt grupperes etter kjennetegn. Denne oppgaven begrenser seg til eldre hjemmeboende pasienter.
Aldringsprosessen medfører fysiologiske og kognitive svekkelser noe som utfordrer rømningsevnen. Eventuelle sykdomstilfeller vil øke sårbarheten ytterligere. Pasient- og helselovgivningen tillater eldre pasienter som oppfyller kriteriene for langtidsopphold å bo hjemme med forsvarlig hjelp. Velferdsteknologiske hjelpemidler i kombinasjon med hjemmebaserte tjenester ivaretar helsesikkerheten. I hvilken grad brannsikkerheten blir ivaretatt er uklart.
Med bakgrunn i dette er problemstilling i oppgaven formulert slik:
Hvordan heve brannsikkerhetsnivået til eldre hjemmeboende pasienter ved bruk av deteksjon- og slokkesystem?
I analyse av rømningsforløpet ble det avdekket at eldre hjemmeboende pasienter bruker lenger tid på reaksjon og/eller forflytning enn for funksjonsfriske personer. Effekten av slokkeanlegg har blitt vurdert til å være høy for personer som har lang forflytnings- og reaksjonstid. For hjemmeboende eldre har mulighetsanalysen vist at automatiske slokkesystem trolig har det største effekten på økt brannsikkerhet.
På grunn av velferdsteknologiske tiltak og hjemmebaserte helsetjenester i hjemmet, blir boligen som et forenklet sykehjem. Kroppen og bolig får bruksendring fra risikoklasse 4 til 6. Ved inndeling av risikoklasse 4 til to underkategorier, 4a (normal risiko) og 4b (særlig risikoutsatt), kan 4b være en mellom-løsning av risikoklasse 4 og 6 med hensyn til branntekniske tiltak.
Slokkemiddel benyttet i de mobile slokkeanleggene er vanntåke og IG-541. Det har blitt funnet at eksponering i en IG-541-atmosfære kan medføre akutt hypoksi, til tross for tilsatt CO2, og videre utgjøre en fare for pasienter med alvorlige sykdommer. Ved bruk av vanntåke må det forventes at vanndråper med røykpartikler innåndes i noen grad.
Det konkluderes med at brannsikkerhetsnivået til eldre hjemmeboende pasienter vil bli hevet ved bruk av mobilt deteksjon- og slokkesystem. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Høgskolen på Vestlandet | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.title | Mobile deteksjons- og slokkeanlegg med hensikt å heve brannsikkerhetsnivået hos eldre hjemmeboende pasienter | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.description.localcode | ING5002 | nb_NO |