Kollegahospitering som metode for utvikling av praksiskompetanse hos spesialpedagoger

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg et forskningsprosjekt på egen arbeidsplass med temaet: kollegahospitering som metode for utvikling av praksiskompetanse blant spesialpedagoger. Studien er et aksjonsforskningsprosjekt blant spesialpedagoger i avdeling for pedagogiske støttetjenester, i Askøy kommune. Spesialpedagogene er organisert som en egen avdeling for barn under skolepliktig alder, barnehage. Studien er gjennomført som et aksjonsforskningsprosjekt i løpet av juni 2016-juni 2017. Kollegahospitering ble valgt som metode for å fremme utvikling av spesialpedagogens praksiskompetanse. Utvalget bestod av avdelingens 16 spesialpedagoger, der observasjon, refleksjonsnotat og 2 semistrukturerte intervjuer ble gjennomført for å undersøke hvordan spesialpedagogen kan utvikle praksiskompetanse gjennom kollegahospitering. Formålet med denne studien har vært å få økt kunnskap om metoder som kan møte profesjonens behov for stadig å være i utvikling. Læring gjennom deltakelse i praksisfelleskap (Wenger. 2004) er oppgavens teoretiske hovedfokus. Funn viser identitet til praksisfelleskapet var viktig for deltakerne i denne studien. Å kjenne igjen eget arbeid gjennom å hospitere med kollegaer var et funn i min oppgave. Gjenkjenning eller tingliggjøring ble en arena der forhandling om mening kunne skje. Å bringe inn forskningsmetoder i et pedagogisk felleskap skapte distanse og noe usikkerhet i gruppen. Kollegahospitering har etablert seg som praksis i avdeling for pedagogiske støttetjenester, dette prosjektet viser oppstartsåret.