Bruk av opplæringsvideo i instrumentalundervisning: En kvalitativ studie om muligheter i kulturskolen

Abstract

Denne studien handler om bruk av opplæringsvideoer i kulturskolen. Dagens og fremtidens kulturskoleelever er digitalt innfødte, som betyr at de er eksponert for ulike digitale teknologier fra barnsben av. De er godt bevandret i bruk av ulike digitale verktøy, og mange bruker teknologien til å lære seg musikk i en mer uformell kontekst. Dette kan åpne for nye måter å organisere undervisningen i kulturskolen på, og jeg harvalgt å se mot opplæringsvideoer. Jeg har dermed undersøkt følgende problemstilling: På hvilken måte kan opplæringsvideoer være med på å støtte opp om læring i instrumentalundervisning i kulturskolen? For å belyse den overordnede problemstillingen, ble det stilt følgende forskningsspørsmål: Hvordan opplever elever i kulturskolen å bruke opplæringsvideoer som supplement til vanlig instrumentalundervisning? Hva gjør en opplæringsvideo interessant for elever i kulturskolen? Jeg har valgt et kasusdesign med en kvalitativ tilnærming i denne studien. Empirien ersamlet inn fra fire kulturskoleelever i ungdomsskolealder, hvor feltnotat og intervju er metodene for datainnsamling. Analysen ble gjennomført i tråd med fenomenologisk fortolkningsperspektiv, hvor essensen av feltnotatene og informantenes utsagn blir trukket ut og drøftet i lys av det teoretiske rammeverket for studien. Funnene i undersøkelsen viser at elevene er positive til å bruke opplæringsvideoer som supplement til vanlig instrumentalundervisning. Informantene likte at innholdet var individuelt tilpasset og alltid tilgjengelig på nett. De bestemmer selv når og hvor de vil se på videoen, noe som viste seg å stille krav til deres evne til å selvregulere sin egen læring. Dette handler i stor grad om varsler fra ulike sosiale medier. Det viktigste for at elevene skal synes videoene er interessante, er at innholdet er på et utfordrende nivå. Innholdet ble laget ut i fra den proksimale utviklingssone, men selv om man som lærer kjenner elevene godt, skulle det vise seg litt vanskelig å treffe her. Et annet funn er at videoene bør være korte og med lite snakking. Effekter og omfattende redigering/klipping ble heller ikke påpekt som viktig av informantene. De foretrakk video fra sin egen lærer fremfor profesjonelle videoer på YouTube (Bergmann & Sams, 2012).