Barnehagelæreres undervisningspraksis – en studie av barnehagelæreres undervisning med de yngste barna.

Abstract

Tema for studien er barnehagelæreres undervisning med de yngste barna i barnehagen. Det er en egen interesse og nysgjerrighet for hva undervisning i barnehagen er eller kan være som er bakgrunn for utvikling av forskningsprosjektet. Er det undervisning det barnehagelærere gjør i samspill og interaksjon med barna i ulike aktiviteter? Studiens formål har vært å belyse hva undervisning med de yngste barna kan være, hvordan barnehagelærerne utøver undervisning og hva som skjer mellom barn og barnehagelærere i læringsaktiviteter. Å besvare ndersøkelsesfokuset innebærer en bestrebelse om å forstå de sosiale prosessene og meningsskapingene som skjer i møtet mellom barnehagelærere og barn i barnehagens sosiale, kulturelle og historiske praksis. Studien har en kulturhistorisk tilnærming med hovedvekt på Hedegaard og Fleer´s (2008) helhetlige forskningsmetode på barns utvikling og læring. Forskningsmetoden inkluderer barnets perspektiv sammen med barnehagelærerens og forskerens perspektiv der de ulike perspektivene ses i relasjon til hverandre. Studien har en kvalitativ metodisk tilnærming, der forskningsmetodene observasjon og kvalitativt forskningsintervju er valgt for innhenting av empiri. Observasjoner med undersøkelsesfokus på barnehagelærerens interaksjon med barn i både direkte og indirekte læringssituasjoner har sammen med kvalitative forskningsintervju dannet grunnlag for å kunne analysere, fortolke og forstå det som skjer i barnehagelæreres undervisningspraksis med de yngste barna. Hovedfunnene i studien viser at barnehagelærerne veksler mellom en direkte og en indirekte undervisningsform i sin undervisningspraksis, og undervisningen foregår i interaksjon mellom barn og barnehagelærere i de daglige aktivitetene i barnehagen. De erfaringer barn og barnehagelærere tilegner seg sammen i kommunikasjon og samspill, danner utgangspunkt for videre undervisning. Funnene i studien viser betydningen ved å se barnets perspektiv og barnehagelærerens perspektiv i relasjon til hverandre. Når barnehagelæreren evner å møte barnet, ta deres perspektiv og handle deretter i interaksjonen mellom dem, gis det muligheter for barns utvikling og læring. Barnehagelærernes undervisningspraksis kjennetegnes ved at de tar utgangspunkt i barnets erfaringer og interesser i de delte aktivitetene og tilpasser sin undervisning til barnets nærmeste utviklingssone.