| dc.description.abstract | Dette forskningsprosjektet omhandler norske barnehagers arbeid rettet mot
språkkompetansen til minoritetsspråklige barn. Med tanke på at 14,5% av barn i
norske barnehager er minoritetsspråklige, et tall som med høy sannsynlighet vil dette
tallet stige de neste årene grunnet flyktningkrisen vi i dag er vitner til, vil dette temaet
være aktuelt for barnehagefeltet og andre som arbeider med minoritetsspråklige barns
språkkompetanse både nå og i lang tid fremover.
Barnehagen skal møte barn med et annet morsmål enn norsk med muligheter for og
støtte dem i å utrykke seg på sitt eget morsmål, men samtidig skal deres
norskspråklige kompetanse fremmes (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 20).
Ved å fokusere på språkarbeid i både uformelle og formelle situasjoner, samt
barnehagenes begrunnelser for valg av arbeidsmetoder, var det ønskelig å prøve og
tegne et bilde av hvordan norske barnehager arbeider med språkutviklingen til
minoritetsspråklige barn. Problemstillingen som ble formulert ut i fra dette var:
Hvordan arbeider barnehager i Norge med å fremme den norskspråklige
kompetansen til minoritetsspråklige barn i formelle og uformelle situasjoner? Og
hvorfor bruker de akkurat de arbeidsmetodene de gjør?
For å svare på problemstillingen ble styrere og pedagoger fra 83 norske barnehager
invitert til å delta i en elektronisk spørreundersøkelse med både kvantitative og
kvalitative spørsmål som omhandlet språkarbeidet deres. Som resultat kom det frem
at norske barnehager i hovedsak har fokus på at det minoritetsspråklige barnet
utvikler språkkompetansen sin best i språklig og sosialt samspill med andre barn og
voksne i barnehagen. | nb_NO |
