Det minoritetsspråklige barnets språkutvikling i norske barnehager

Abstract

Dette forskningsprosjektet omhandler norske barnehagers arbeid rettet mot språkkompetansen til minoritetsspråklige barn. Med tanke på at 14,5% av barn i norske barnehager er minoritetsspråklige, et tall som med høy sannsynlighet vil dette tallet stige de neste årene grunnet flyktningkrisen vi i dag er vitner til, vil dette temaet være aktuelt for barnehagefeltet og andre som arbeider med minoritetsspråklige barns språkkompetanse både nå og i lang tid fremover. Barnehagen skal møte barn med et annet morsmål enn norsk med muligheter for og støtte dem i å utrykke seg på sitt eget morsmål, men samtidig skal deres norskspråklige kompetanse fremmes (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 20). Ved å fokusere på språkarbeid i både uformelle og formelle situasjoner, samt barnehagenes begrunnelser for valg av arbeidsmetoder, var det ønskelig å prøve og tegne et bilde av hvordan norske barnehager arbeider med språkutviklingen til minoritetsspråklige barn. Problemstillingen som ble formulert ut i fra dette var: Hvordan arbeider barnehager i Norge med å fremme den norskspråklige kompetansen til minoritetsspråklige barn i formelle og uformelle situasjoner? Og hvorfor bruker de akkurat de arbeidsmetodene de gjør? For å svare på problemstillingen ble styrere og pedagoger fra 83 norske barnehager invitert til å delta i en elektronisk spørreundersøkelse med både kvantitative og kvalitative spørsmål som omhandlet språkarbeidet deres. Som resultat kom det frem at norske barnehager i hovedsak har fokus på at det minoritetsspråklige barnet utvikler språkkompetansen sin best i språklig og sosialt samspill med andre barn og voksne i barnehagen.