| dc.description.abstract | Denne bacheloroppgaven er skrevet om undervisningsfaget matematikk med fokus på peda-gogiske overveielser og elevkunnskap. Forsknings- og Utviklingsarbeidet hadde som formål å finne ut om bruk av konkretiseringsmateriell i matematikkundervisningen på ungdomstrinnet kan fremme elevers læringsutbyttet og hvordan det kan påvirke deres forståelse av faget. Konkretiseringsmateriell skal være et hjelpemiddel for elevene til å oppnå forståelse av ma-tematiske begrep og forstå sammenhenger i matematikken.
Bakgrunn for valg av problemstilling er at jeg ønsker å opparbeide meg mer kunnskap om konkretiseringsmateriell som hjelpemiddel. Som fremtidig matematikklærer er jeg opptatt av elevers læring, og jeg ønsker å øke min egen fagdidaktiske kompetanse om hvordan jeg kan legge til rette for at elever skal få utvikle forståelse i matematikk. Både som matematikkstu-dent og student i praksis, er mitt inntrykk at konkretiseringsmateriell er et viktig og nødvendig pedagogisk virkemiddel innen matematikkdidaktikken som kan øke elevers forståelse av ma-tematikk. Men jeg har også enkelte erfaringer hvor jeg har opplevd at bruken av konkretise-ringsmateriell kan bli et hinder for læring. Dette har gitt meg motivasjon til å se på hvilket læringsutbyttet bruken av konkretiseringsmateriell kan ha.
I mitt forsknings- og utviklingsarbeid har jeg valgt et fokus på det konstruktivistiske lærings-synet knyttet opp mot teoretikere som Piaget og Cobb. Teori om relasjonell- og instrumentell forståelse, undervisningskunnskaper og læringskunnskaper, konkretiseringsmateriell og rea-listisk matematikkundervisning er med på å danne det teoretiske grunnlaget i oppgaven.
Jeg valgte å benytte meg av en kvantitativ metode for innsamling av data. Jeg valgte å gjen-nomføre varierte undervisningsopplegg med og uten bruk av konkretiseringsmateriell for å få et konkret datamateriell som gav meg et godt sammenligningsgrunnlag for å drøfte læringsut-byttet ved bruken av konkretiseringsmateriell. For å få et empirisk sammenligningsgrunnlag valgte jeg å dele en klasse i to og gi den ene klassen undervisning med konkretiseringsmateri-ell, mens den andre fikk uten. Dette ble fulgt opp av en pre- og posttest i begge gruppene. Jeg valgte å gjøre det slik da formålet var å teste forskjeller i læringsutbyttet mellom de to elev-gruppene. Som forskningsmetode har jeg brukt aksjonslæring, som innebærer at en forsker på egen praksis.
Resultatene fra forskningsarbeidet tilsier at det er flere faktorer som påvirker om bruken av konkretiseringsmateriell i matematikkundervisningen kan fremme elevers læringsutbytte. Mi-ne funn indikerer at valg og bruk av konkretiseringsmateriell, kan spille en rolle for lærings-
4
utbyttet til elevene, og i tråd med Klavenes (2010) bør elevene få arbeide med konkretene selv. Undersøkelsen har også vist at undervisning som fremmer den instrumentelle forståelse ikke bør undervurderes eller bagatelliseres, særlig i forhold til mestringsfølelsen den kan gi elever.
Lærerens undervisningskompetanse i matematikk slik den er presentert i modellen til Ball et al (2008) er også en faktor som har innflytelse på elevenes læringsutbytte. Særlig de fagdidak-tiske kunnskapene som kunnskap om innhold og elever og innhold og undervisning har be-tydning for elevers læringsutbytte ved brukt av konkretiseringsmateriell.
Med utgangspunkt i datamaterialet har jeg kommer frem til at konkretiseringsmateriell i ma-tematikkundervisningen kan fremme eleveres læringsutbytte, hvis det brukes riktig og læreren har den nødvendige undervisningskompetanse slik Ball et al. (2008) beskriver. Feil bruk av konkretiseringsmateriell i matematikkundervisningen derimot, kan virke forvirrende for ele-vene og på den måten hindre forståelsen av matematikken. | nb_NO |
