Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGunneng, Thomas
dc.contributor.authorAndersen, Marius Bjelde
dc.contributor.authorSchmall, Svein Erik
dc.date.accessioned2014-07-17T09:32:23Z
dc.date.available2014-07-17T09:32:23Z
dc.date.issued2014-07-17
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/197588
dc.description.abstractDenne oppgaven tar for seg fuger i mur og betongelementer. Ulike typer fuger blir nevnt i bakgrunn, men oppgaven fokuserer hovedsakelig på ikke-kraftoverførende fuger. Fuger er med på å komplettere bygningsdeler. Det som ligger bak problemstillingen er å se på hva lovverket sier om fuging, hva aktører mener om temaet, hva et småskalaforsøk vil kunne gi av resultater og eventuelt en anbefaling på hvordan fuger i en EI60 murkonstruksjon kan bli utført. Småskalaforsøkene fokuserer på ikke-bærende murkonstruksjoner. Dokumentasjonsmengden vil bli vesentlig mindre ved å ha en preakseptert løsning. Slik det er per i dag må fugeløsningene dokumenteres tilstrekkelig. Behovet for dokumentasjon i henhold til produkter er at alle produktene er dokumentert etter retningslinjene til CE-merking. SINTEF har en veiledning på hvordan dokumentasjonen kan utføres tilstrekkelig, dette gjelder for utførende. Uavhengig kontroll vil også være med på å kvalitetssikre dokumentasjonen. SINTEF Byggforsk kunne helt klart være en nøkkel for videre forskning for utarbeiding av en preakseptert løsning for fuger i mur- og betongkonstruksjoner. VTEK10 refererer enkelte ganger til SINTEF Byggforsk detaljblader på grunn av at dette anses som gode løsninger. I en utarbeidelse av en preakseptert løsning vil dette kunne føre til mindre etterspørsel for sertifiserte løsninger. Ut fra hva de forskjellige aktørene mener ser det ut som det er uenigheter på temaet. Dette gjelder hvem og hvordan fuging bør utføres, om fuging oppleves som et problem slik det blir utført per i dag og om muligheten for en preakseptert løsning. Det er blitt utført totalt 10 forsøk hvor det er foretatt ulike fugeløsninger med variasjon i spalter, bruk av ulike materialer og forskjellige komprimeringsgrader på de materialer hvor dette var mulig. Forsøkene hadde 90 minutters varighet som et utgangspunkt. Brannen for småskalaforsøket hadde, i flere av forsøkene, en høyere temperaturvekts enn oppvarmingskurven. Dette ble holdt innenfor tidsintervallet fra start inntil 60 minutter. Ved 90 minutter var oppvarmingskurven 38 °C høyere enn høyest registrert branntemperatur i riggen. Alle tester ble utført konservativt, dette med tanke på at ingen av fugene ble murt eller støpt inn med mørtel. Ut fra forsøkene ble det oppdaget at bruk av vanlig byggskum, uten tildekning, ikke var holdbart til bruk som fugeløsning i en bygningsdel med brannkrav. Forsøk med steinull med 10 prosent komprimeringsgrad gav heller ikke gode resultater, dette var på grunn av at fugen var vanskelig å utføre korrekt. En mulig anbefalt fugeløsning for en bygningsdel med ytelseskrav EI60 vil være å benytte steinull som fugemateriell og utføre dette med en komprimeringsgrad på minst 20 prosent. Dette gjelder for horisontalfuger med spaltehøyde fra 15 mm til 50 mm og vertikalfuge med spalte på 20 mm.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectBrannnb_NO
dc.subjectIngeniørnb_NO
dc.titleAnalyse av fuger i mur og betongelementernb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel