| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg undersøkt hva som skjer når tekst og tekst møtes i en
klasseromskontekst ved å undersøke hvordan multimodale tekster fungerer i
elevfremføringer. Den multimodale teksten som eleven skaper, føyer seg naturlig inn
som basis for den muntlige fremføringen. Målet med oppgaven var å studere
interaksjonen mellom disse to tekstene for å finne ut hva som foregår i spenningsfeltet.
Det neste fokuset var å finne hvilke typer formidlere det var mulig å lese ut av denne
forskjelligartede interaksjonen. Undersøkelsen omfatter et utvalg sammensatte tekster
med tilhørende elevpresentasjoner som hadde ulike oppgaveformuleringer som
utgangspunkt. Følgende overordnede problemstilling er stilt i oppgaven: Tekst i tekst –
hva skjer i spenningsfeltet? Implisitt i problemstillingen er spørsmålet om det finnes
en sammenheng mellom kjennetegn ved det multimodale samspillet og bruken av de
retoriske appellformene etos, logos og patos i framføringen.
Den teoretiske tilnærmingen er gjort med utgangspunkt i fire hovedområder. Det første
området er tekstfokuset og det tekstlige begrepet. Så kommer teorier og begreper knyttet
til den multimodale teksten. Det tredje hovedområdet er teori knyttet til
framføringskunnskap og de retoriske appellformene. Her blir sammenhengen mellom
tekstene og det som skjer i spenningsfeltet omtalt. Det fjerde og siste hovedområdet
inneholder teori knyttet opp mot en kategorisering av typer formidlere.
I studien la jeg til grunn flere elevtekster med tilhørende presentasjoner. Elevtekstene
dannet grunnlaget for det fenomenet som skulle studeres, og studien foregikk i et
autentisk klasserommiljø. Jeg fant det dermed naturlig å argumentere for en
fenomenologisk kvalitativ kasusstudie. I undersøkelsen søkte jeg å finne svar på om
tekstene dannet grunnlag for en typologisering innen rollen som foredragsholder. Åtte
multimodale digitale tekster laget av 12 elever som gikk andre og tredje året på
yrkesfaglige programfag i videregående skole, er tatt som utgangspunkt for
undersøkelsen. Det var viktig å foreta valg av forskningsdeltakere som kunne gi en
størst mulig perspektivrikdom til undersøkelsen. Slik kunne jeg studere et mangfold av
multimodale presentasjoner laget av elever med ulik programfag-tilhørighet. Fem
prosjektoppgaver ble lagt til grunn for oppgaveløsningen, alle ulike både
Tekst i tekst – hva skjer i spenningsfeltet?
innholdsmessig og sjangermessig. Utvalget representerer spennvidden i tekstene.
Datainnsamlingen ble gjort ved hjelp av observasjon, video-opptak og
egenvurderingsskjema. Det empiriske materialet består av åtte video-opptak og 12
egenvurderingsskjema der forskningsdeltakerne svarer på spørsmål omkring sine egne
multimodale tekster, samt framføringen og interaksjonen mellom tekstene. Det er
nødvendig å ha de autentiske video-opptakene som et bakteppe for å få en fullverdig
forståelse av karakteristika ved enkelttekster og selve analysen av tekstene.
For å kunne oppdage kjennetegnene på samspill for så å identifisere interaksjonen
mellom tekstene, var det viktig å utarbeide analysekategorier. Disse kategoriene er satt
opp med forankring i teori. Analysekategoriene tar opp i seg sammenføyningen av
modaliteter, som karakteriserer samspillet i teksten. Kategoriene inneholder spørsmål
som kan få frem trekk ved elevpresentasjonene som bringer frem interaksjonen. Disse
spørsmålene dreier seg om i hvilken grad tekstene kompletterer hverandre eller har noen
effekt på hverandre. Undersøkelsen viser ulike grader av interaksjon mellom den
integrerte og den omliggende teksten. Det er skissert en modell for tre ulike grader av
slik interaksjon (figur 1, 2 og 3, side 3). Denne graderingen vil være bestemt av
meningsfulle eller mindre meningsfulle koplinger mellom de to tekstdelene. Som
analyseverktøy for å foreta en full analyse av den totale, realiserte teksten, har jeg gjort
bruk av tre begreper fra retorisk teori: etos, logos og patos . En rekke kjennetegn må
fremkomme i teksten for å oppnå den høyeste graden av interaksjon (figur 3, side 3). Ut
i fra funnene i analysen, er det foretatt en typologisering som baserer seg på ulike
kombinasjoner av realisering av etos, patos, og logos. Av disse kombinasjonene dannet
det seg et mønster, som gjorde det mulig å gruppere foredragsholderne i ulike
kategorier. I typologiseringen er det brukt metaforer fra sjølivet som lettmatros, matros,
styrmann og kaptein, hvor kapteinen har den høyeste posisjonen. Typologien er ment å
indikere hvor foredragsholderen befinner seg i dette landskapet, noe som gjør det mulig
å rette blikket mot neste steg, og posisjonere seg på nytt. Funnene er ment å kunne gi
pedagoger noen verktøy når de skal veilede elevene i multimodal tekstskaping og
fremføringskunnskap. Elevsvarene viser at forskningsdeltakerne hadde et kritisk blikk
på eget arbeid, og var bevisste på styrker og svakheter i tekst og framføring. I de fleste
tilfellene sammenfalt forskningsdeltakernes syn på eget produkt med funnene i
undersøkelsen. | no_NO |
