Visuelle representasjoner: På hvilken måte og i hvilken grad støtter digitale verktøy arbeid med forskyvninger mellom fotografi og tegning?

Abstract

Denne oppgaven undersøkelser forholdet mellom fotografi og tegning og angir hvordan digitale verktøy for bildebehandling kan muliggjøre en konvergens eller sammensmelting av disse mediene. Bakgrunnen for undersøkelsen er Kunnskapsløftets innføring av digitale ferdigheter som grunnleggende kompetanse i formgivingsfag i videregående skole. Med arbeidet ønsker jeg å synliggjøre at digitale verktøy ikke er et mål i seg selv, men et læremiddel og verktøy som skal tjene en bestemt hensikt i det skapende arbeidet. I programområde for formgivningsfag er det skapende arbeidet særlig knyttet til visualisering av egne idèer gjennom todimensjonalt arbeid. Fotografisk gjengivelse og tegning er således aktuelle teknikker og redskaper i arbeidet. I forlengelsen av dette har det vært interessant å beskrive hvordan digital kompetanse kan utvikles gjennom praktisk arbeid med digitale verktøy for bildebehandling. På bakgrunn av dette har problemstillingen min vært: På hvilken måte og i hvilken grad støtter digitale verktøy arbeid med forskyvninger mellom fotografi og tegning? For å få kjennskap til problemområdet ble det nødvendig å beskrive og forstå hva som er fotografiets og tegningens vesen, og hva som eventuelt skiller disse uttrykksformene fra hverandre. I arbeidet med problemstillingen i denne studien har jeg funnet at en tilnærming til problemet gjennom erindringer og assosiasjoner som oppsto i møtet med fotografi og tegning, ble de billedspråklige ferdighetene og virkemidlene utfordret og utviklet. For at det digitale verktøyet skulle støtte arbeidet med faginnholdet var det en forutsetning at brukergrensesnittets affordans ble transparent. Jeg brukt en kvalitativ og fenomenologisk-hermeneutisk metode i undersøkelsen