Digitale verktøy og musikkundervisning på barne og ungdomstrinnet: En studie av endringer i etablert undervisningspraksis

Abstract

Digitale verktøy har vært i bruk i skoleverket i mange år nå. Digitale ferdigheter er sågar framholdt som en av de grunnleggende ferdighetene i opplæringen. Jeg ønsket i denne forbindelse å se om bruk av digitale verktøy førte til endring av den eksisterende undervisningspraksis. Jeg ville og se om elevenes holdninger til faget ble endret som en følge av bruk av ”ny teknologi”. Mine funn viser at bruk av digitale verktøy kanskje ikke utløser de store endringene i den etablerte praksisen. De digitale verktøy blir mer sett på som en ekstra dimensjon, eller et ekstra redskap i undervisningen. Vi kan se tendenser mot mer arbeid en og en eller par-arbeid, og det kan og se ut som om læreren får noe bedre tid til å veilede den enkelte elev. Det er imidlertid ikke slik at de digitale verktøy endrer praksis i vesentlig grad. Heller er det slik at disse verktøyene tas opp i den eksisterende praksis. At de digitale verktøyene kan lette differensieringsarbeidet blir og framhevet i denne avhandlingen. Forskningen er utført ved egen skole, og ved naboskolen. Det er hos elever på 7. Og 9. trinn undersøkelsene er utført.