IKT og digitale verktøy i musikklærerutdanningene i Norge

Abstract

Avhandlingen er basert på en kvantitativ undersøkelse om bruken av IKT og digitale verktøy i musikklærerutdanningene i Norge. Bakgrunnen for valg av forskningsområdet var egne erfaringer som student, og møtet med nyutdannete lærere i mitt arbeid som musikklærer. Bruk av IKT har fått en sentral plass i både Kunnskapsløftet og i rammeplanene for lærerutdanningen. Mens det er blitt gjort undersøkelser av bruk av IKT i musikkfaget i grunnskolen og kulturskolen, er det ingen som har oversikt over omfanget av slik bruk ved musikklærerutdanningene. Forskningsfeltet i denne avhandlingen ble avgrenset til musikklærerutdanningene, og følgende forskningsspørsmål ble lagt til grunn for arbeidet: I hvilken grad brukes IKT i musikklærerutdanningen, og hvordan vurderes og oppfattes denne bruken av lærerne ved de ulike institusjonene? For å innhente data ble det brukt et spørreskjema, der aktiviteter, prioriteringer, meninger og holdninger ble kartlagt, i tillegg til ulike faktorer knyttet til IKT og bruk av digitale verktøy. Bakgrunnen for å kartlegge aktiviteter, prioriteringer, meninger og holdninger så bredt var å kunne sette funnene om IKT-­‐bruk inn i en forklarende kontekst, og samtidig kunne si noe om lærernes praksisteori. SPSS ble brukt som analyseredskap. For å belyse forskningsspørsmålene, ble det brukt sosiokulturell læringsteori og Monika Nerland (2004) sine utfordringer i forhold til et musikkulturelt mangfold. Undersøkelsen hadde en svarprosent på 26,6 %. Av disse var 64,3 % menn og 33,9 % kvinner. Respondentene kommer fra universiteter, høgskoler og praktisk – pedagogisk utdanning, og representerer alle institusjoner som tilbyr musikklærerudanningene i Norge. De deskriptive funnene fra undersøkelsen viser at respondentene samlet sett er svært positive til fagspesifikk bruk av IKT. Videre viser funnene at det er liten faktisk bruk av IKT og digitale verktøy blant lærerne ved musikklærerutdanningene i Norge. Den høyeste bruken er til for-­‐ og etterarbeid, men verktøyene er ennå ikke blitt en naturlig del av lærernes undervisningspraksis. Lærerne har god tilgang på musikk-­‐ og datautstyr, og de mest brukte programmene er notasjonsprogrammene Finale og Sibelius. Funnene viser svært liten bruk til de mer praktiske sidene ved musikkfaget. For å få indikasjoner på lærernes praksisteori, ble det utviklet fem ulike lærerprofiler. Disse ble utviklet på bakgrunn av lærerne sine prioriteringer innenfor ulike områder. Profilene som ble opprettet er: fag-­‐ og planorientert profil, erfarings-­‐ og praksisorientert profil, profesjonell musiker, hobbymusiker, oppdatert lytter. Profilene ble korrelert mot holdninger til IKT, og til faktisk bruk av IKT. Funnene i denne undersøkelsen viser at de som samlet sett bruker mest IKT i undervisningen er den erfarings-­‐ og praksisorienterte lærerprofilen. I drøftingene i denne avhandlingen, blir det stilt flere spørsmål som det kan være aktuelt å forske videre på: • Det kan se ut som om opplæringen i fagspesifikk bruk av IKT og digitale verktøy i musikklærerutdanningene ikke er relevant for den hverdagen og de rammene studentene møter når de arbeider i skolen. Det kan være interessant å undersøke overgangen mellom høgskole og skoleverket i forhold til dette. Dette kunne vært nyttig både for dem som jobber ved musikklærerutdanningene og ikke minst studentene som skal ut og jobbe i skoleverket. • Det er indikasjoner i denne undersøkelsen som peker i retning av at lærerne ikke finner det å bruke IKT og digitale verktøy innenfor de praktiske sidene av musikkfaget formålstjenlig. Dette bør følges opp med observasjoner og intervju. • Har praksisteoriene til lærerne ved musikklærerutdanningene tatt inn i seg de nye premissene for tenkning og læring som ny teknologi fører med seg? Det kunne vært interessant å forske videre på dette, og satt det i sammenheng med hvordan studentene ved musikklærerutdanningene opplever lærernes praksisteori.