IKT og digitale verktøy i musikklærerutdanningene i Norge
Abstract
Avhandlingen
er
basert
på
en
kvantitativ
undersøkelse
om
bruken
av
IKT
og
digitale
verktøy
i
musikklærerutdanningene
i
Norge.
Bakgrunnen
for
valg
av
forskningsområdet
var
egne
erfaringer
som
student,
og
møtet
med
nyutdannete
lærere
i
mitt
arbeid
som
musikklærer.
Bruk
av
IKT
har
fått
en
sentral
plass
i
både
Kunnskapsløftet
og
i
rammeplanene
for
lærerutdanningen.
Mens
det
er
blitt
gjort
undersøkelser
av
bruk
av
IKT
i
musikkfaget
i
grunnskolen
og
kulturskolen,
er
det
ingen
som
har
oversikt
over
omfanget
av
slik
bruk
ved
musikklærerutdanningene.
Forskningsfeltet
i
denne
avhandlingen
ble
avgrenset
til
musikklærerutdanningene,
og
følgende
forskningsspørsmål
ble
lagt
til
grunn
for
arbeidet:
I
hvilken
grad
brukes
IKT
i
musikklærerutdanningen,
og
hvordan
vurderes
og
oppfattes
denne
bruken
av
lærerne
ved
de
ulike
institusjonene?
For
å
innhente
data
ble
det
brukt
et
spørreskjema,
der
aktiviteter,
prioriteringer,
meninger
og
holdninger
ble
kartlagt,
i
tillegg
til
ulike
faktorer
knyttet
til
IKT
og
bruk
av
digitale
verktøy.
Bakgrunnen
for
å
kartlegge
aktiviteter,
prioriteringer,
meninger
og
holdninger
så
bredt
var
å
kunne
sette
funnene
om
IKT-‐bruk
inn
i
en
forklarende
kontekst,
og
samtidig
kunne
si
noe
om
lærernes
praksisteori.
SPSS
ble
brukt
som
analyseredskap.
For
å
belyse
forskningsspørsmålene,
ble
det
brukt
sosiokulturell
læringsteori
og
Monika
Nerland
(2004)
sine
utfordringer
i
forhold
til
et
musikkulturelt
mangfold.
Undersøkelsen
hadde
en
svarprosent
på
26,6
%.
Av
disse
var
64,3
%
menn
og
33,9
%
kvinner.
Respondentene
kommer
fra
universiteter,
høgskoler
og
praktisk
–
pedagogisk
utdanning,
og
representerer
alle
institusjoner
som
tilbyr
musikklærerudanningene
i
Norge.
De
deskriptive
funnene
fra
undersøkelsen
viser
at
respondentene
samlet
sett
er
svært
positive
til
fagspesifikk
bruk
av
IKT.
Videre
viser
funnene
at
det
er
liten
faktisk
bruk
av
IKT
og
digitale
verktøy
blant
lærerne
ved
musikklærerutdanningene
i
Norge.
Den
høyeste
bruken
er
til
for-‐
og
etterarbeid,
men
verktøyene
er
ennå
ikke
blitt
en
naturlig
del
av
lærernes
undervisningspraksis.
Lærerne
har
god
tilgang
på
musikk-‐
og
datautstyr,
og
de
mest
brukte
programmene
er
notasjonsprogrammene
Finale
og
Sibelius.
Funnene
viser
svært
liten
bruk
til
de
mer
praktiske
sidene
ved
musikkfaget.
For
å
få
indikasjoner
på
lærernes
praksisteori,
ble
det
utviklet
fem
ulike
lærerprofiler.
Disse
ble
utviklet
på
bakgrunn
av
lærerne
sine
prioriteringer
innenfor
ulike
områder.
Profilene
som
ble
opprettet
er:
fag-‐
og
planorientert
profil,
erfarings-‐
og
praksisorientert
profil,
profesjonell
musiker,
hobbymusiker,
oppdatert
lytter.
Profilene
ble
korrelert
mot
holdninger
til
IKT,
og
til
faktisk
bruk
av
IKT.
Funnene
i
denne
undersøkelsen
viser
at
de
som
samlet
sett
bruker
mest
IKT
i
undervisningen
er
den
erfarings-‐
og
praksisorienterte
lærerprofilen.
I
drøftingene
i
denne
avhandlingen,
blir
det
stilt
flere
spørsmål
som
det
kan
være
aktuelt
å
forske
videre
på:
• Det
kan
se
ut
som
om
opplæringen
i
fagspesifikk
bruk
av
IKT
og
digitale
verktøy
i
musikklærerutdanningene
ikke
er
relevant
for
den
hverdagen
og
de
rammene
studentene
møter
når
de
arbeider
i
skolen.
Det
kan
være
interessant
å
undersøke
overgangen
mellom
høgskole
og
skoleverket
i
forhold
til
dette.
Dette
kunne
vært
nyttig
både
for
dem
som
jobber
ved
musikklærerutdanningene
og
ikke
minst
studentene
som
skal
ut
og
jobbe
i
skoleverket.
• Det
er
indikasjoner
i
denne
undersøkelsen
som
peker
i
retning
av
at
lærerne
ikke
finner
det
å
bruke
IKT
og
digitale
verktøy
innenfor
de
praktiske
sidene
av
musikkfaget
formålstjenlig.
Dette
bør
følges
opp
med
observasjoner
og
intervju.
• Har
praksisteoriene
til
lærerne
ved
musikklærerutdanningene
tatt
inn
i
seg
de
nye
premissene
for
tenkning
og
læring
som
ny
teknologi
fører
med
seg?
Det
kunne
vært
interessant
å
forske
videre
på
dette,
og
satt
det
i
sammenheng
med
hvordan
studentene
ved
musikklærerutdanningene
opplever
lærernes
praksisteori.