dc.description.abstract | Innen yrkesutdanningen har historisk sett skolen hatt ansvaret for å formidle teori, mens
arbeidsplassenes oppgave har vært å sosialisere elevene inn i profesjonskulturene.
Forskning viser at elevene ikke opplever de teoretiske fag som undervises i skolen som
meningsfulle eller overførbare til praksisfeltet. Bakgrunnen for denne undersøkelsen er
å se nærmere på relasjonene mellom teori og praksis. Undersøkelsen tar utgangpunkt i
en pedagogisk forsøksordning som kombinerer skolegang med praksis. Det legges vekt
på at erfaringer fra praksisfeltet skal integreres i skolearbeidet. Elevene opptrer på to
ulike arenaer som representerer to ulike kulturer. Hovedområdet sammensatte tekster
under norskfaget i Læreplanverket for Kunnskapsløftet åpner for at elevene ved hjelp av
digitale verktøy kan velge andre uttrykksformer enn den tradisjonelle, skriftlige teksten
når de skal dokumentere sin faglige kompetanse i norskfaget og i yrkesfaget. Gjennom
multimodale tekster kan elementer fra både ungdomskulturen og elevenes
praksiserfaring trekkes inn på skolens arena. Målet med denne avhandlingen er å
undersøke om de ulike kulturene gjennom multimodale tekster i norskfaget kan møtes
på en felles arena, og hvilken betydning dette får for den faglige vurderingen av
tekstene. Følgende problemstillinger er stilt i oppgaven:
1. I hvilken grad påvirker multimodale uttrykksformer betydningen av faglig
kvalitet i norskfaget innen yrkesforberedende studieprogram?
2. I hvilken grad påvirker multimodale uttrykksformer betydningen av faglig
kvalitet innenfor bygg- og anleggstekniske fag i praksisbrevordningen?
3. På hvilken måte kan man si at den norskfaglige og yrkesfaglige vurderingen av
faglig kvalitet samsvarer?
Implisitt i problemstillingene ligger et spørsmål om praktisk kompetanse gjennom
multimodal dokumentasjon i norskfaget kan synliggjøres og dokumenteres på en slik
måte at det gir faglig verdi både i norskfaget og i yrkesfaget.
Den teoretiske tilnærmingen er gjort med utgangspunkt i tre hovedområder. Det første
belyser teorier og begreper rundt ulike kunnskapssyn og disses betydning for forholdet
mellom teori og praksis, samt teorier og begreper rundt profesjonell yrkeskompetanse.
Det andre presenterer teorier og begreper i forhold til den multimodale teksten og
introduserer begrepet digitale praksisfortellinger. I det siste hovedområdet flyttes fokus
fra det kommunikative aspektet til det kulturelle aspektet ved å knytte teorier om situert
læring og mesterlære til oppgavens problemformuleringer.
Det argumenteres for at de problemstillingene som er reist vil bli best besvart ved bruk
av kvalitative forskningsmetoder. Tilnærmingen er fenomenologisk, men studien har
også et etnografisk tilsnitt. Med utgangspunkt i ti multimodale elevtekster utfordres
forskningsdeltakerne til å beskrive hva de opplever som faglig kvalitet.
Forskningsdeltakerne utgjør et formålsutvalg og belyser problemstillingene gjennom
ulike perspektiver. De viktigste instrumentene for datainnsamlingen har vært
observasjon, dokumentanalyse og kvalitative forskningsintervju. Presentasjon av
elevenes arbeidsprosess, de konkrete multimodale elevtekstene og den konteksten de er
del av, danner bakteppet for å forstå forskningsdeltakernes beskrivelser.
Undersøkelsen viser at norsklærerne ser på tekstene der det er brukt uvanlige og varierte
semiotiske ressurser som spennende, men er likevel mest negative til disse tekstene i
forhold til norskfaglig kvalitet. Noe av årsaken synes å være tekstenes sterke innslag av
bilder og symboler som uttrykker identitet mer enn faglig kvalitet. Norsklærerne setter
tekster som preges av lineær og strukturert form høyest. Mesterne mener at de
elevtekstene som dokumenterer faglig praktisk kompetanse gjennom å vise en detaljert
arbeidsprosess, er tekstene som best uttrykker yrkesfaglig kvalitet. De legger stor vekt
på bilder som semiotisk ressurs. Mesterne peker på at tekstene som tar i bruk mer
utradisjonelle semiotiske ressurser ikke klarer å formidle en klar arbeidsprosess
dokumentert ut fra egen praksis. Tekstene viser ingen yrkesfaglig kompetanse, og har
dermed svært liten eller ingen yrkesfaglig verdi. De multimodale elevtekstene som tar i
bruk utradisjonelle semiotiske ressurser vurderes altså å ha lav faglig kvalitet både fra et
norskfaglig og et yrkesfaglig perspektiv. Vurderingen samsvarer, men
kvalitetsreferansene differerer. Norsklærerne peker på dårlig rettskriving og manglende
struktur som årsak til at de vurderer tekstene lavt. Mesterne viser til tekstenes
manglende dokumentasjon av det praktiske arbeidet som årsak for sin lave vurdering av
tekstenes faglige kvalitet. Begge perspektivene kan sies å vektlegge en strukturert form
på uttrykket som tegn på faglig kvalitet, men der norsklæreren er opptatt av teksten, er
mesteren opptatt av bildene. Funnene i undersøkelsen er ikke generaliserbare, men må
tolkes ut fra konteksten. | en |