Digitale praksisfortellinger : multimodale uttrykksformers betydning for faglig kvalitet

Abstract

Innen yrkesutdanningen har historisk sett skolen hatt ansvaret for å formidle teori, mens arbeidsplassenes oppgave har vært å sosialisere elevene inn i profesjonskulturene. Forskning viser at elevene ikke opplever de teoretiske fag som undervises i skolen som meningsfulle eller overførbare til praksisfeltet. Bakgrunnen for denne undersøkelsen er å se nærmere på relasjonene mellom teori og praksis. Undersøkelsen tar utgangpunkt i en pedagogisk forsøksordning som kombinerer skolegang med praksis. Det legges vekt på at erfaringer fra praksisfeltet skal integreres i skolearbeidet. Elevene opptrer på to ulike arenaer som representerer to ulike kulturer. Hovedområdet sammensatte tekster under norskfaget i Læreplanverket for Kunnskapsløftet åpner for at elevene ved hjelp av digitale verktøy kan velge andre uttrykksformer enn den tradisjonelle, skriftlige teksten når de skal dokumentere sin faglige kompetanse i norskfaget og i yrkesfaget. Gjennom multimodale tekster kan elementer fra både ungdomskulturen og elevenes praksiserfaring trekkes inn på skolens arena. Målet med denne avhandlingen er å undersøke om de ulike kulturene gjennom multimodale tekster i norskfaget kan møtes på en felles arena, og hvilken betydning dette får for den faglige vurderingen av tekstene. Følgende problemstillinger er stilt i oppgaven: 1. I hvilken grad påvirker multimodale uttrykksformer betydningen av faglig kvalitet i norskfaget innen yrkesforberedende studieprogram? 2. I hvilken grad påvirker multimodale uttrykksformer betydningen av faglig kvalitet innenfor bygg- og anleggstekniske fag i praksisbrevordningen? 3. På hvilken måte kan man si at den norskfaglige og yrkesfaglige vurderingen av faglig kvalitet samsvarer? Implisitt i problemstillingene ligger et spørsmål om praktisk kompetanse gjennom multimodal dokumentasjon i norskfaget kan synliggjøres og dokumenteres på en slik måte at det gir faglig verdi både i norskfaget og i yrkesfaget. Den teoretiske tilnærmingen er gjort med utgangspunkt i tre hovedområder. Det første belyser teorier og begreper rundt ulike kunnskapssyn og disses betydning for forholdet mellom teori og praksis, samt teorier og begreper rundt profesjonell yrkeskompetanse. Det andre presenterer teorier og begreper i forhold til den multimodale teksten og introduserer begrepet digitale praksisfortellinger. I det siste hovedområdet flyttes fokus fra det kommunikative aspektet til det kulturelle aspektet ved å knytte teorier om situert læring og mesterlære til oppgavens problemformuleringer. Det argumenteres for at de problemstillingene som er reist vil bli best besvart ved bruk av kvalitative forskningsmetoder. Tilnærmingen er fenomenologisk, men studien har også et etnografisk tilsnitt. Med utgangspunkt i ti multimodale elevtekster utfordres forskningsdeltakerne til å beskrive hva de opplever som faglig kvalitet. Forskningsdeltakerne utgjør et formålsutvalg og belyser problemstillingene gjennom ulike perspektiver. De viktigste instrumentene for datainnsamlingen har vært observasjon, dokumentanalyse og kvalitative forskningsintervju. Presentasjon av elevenes arbeidsprosess, de konkrete multimodale elevtekstene og den konteksten de er del av, danner bakteppet for å forstå forskningsdeltakernes beskrivelser. Undersøkelsen viser at norsklærerne ser på tekstene der det er brukt uvanlige og varierte semiotiske ressurser som spennende, men er likevel mest negative til disse tekstene i forhold til norskfaglig kvalitet. Noe av årsaken synes å være tekstenes sterke innslag av bilder og symboler som uttrykker identitet mer enn faglig kvalitet. Norsklærerne setter tekster som preges av lineær og strukturert form høyest. Mesterne mener at de elevtekstene som dokumenterer faglig praktisk kompetanse gjennom å vise en detaljert arbeidsprosess, er tekstene som best uttrykker yrkesfaglig kvalitet. De legger stor vekt på bilder som semiotisk ressurs. Mesterne peker på at tekstene som tar i bruk mer utradisjonelle semiotiske ressurser ikke klarer å formidle en klar arbeidsprosess dokumentert ut fra egen praksis. Tekstene viser ingen yrkesfaglig kompetanse, og har dermed svært liten eller ingen yrkesfaglig verdi. De multimodale elevtekstene som tar i bruk utradisjonelle semiotiske ressurser vurderes altså å ha lav faglig kvalitet både fra et norskfaglig og et yrkesfaglig perspektiv. Vurderingen samsvarer, men kvalitetsreferansene differerer. Norsklærerne peker på dårlig rettskriving og manglende struktur som årsak til at de vurderer tekstene lavt. Mesterne viser til tekstenes manglende dokumentasjon av det praktiske arbeidet som årsak for sin lave vurdering av tekstenes faglige kvalitet. Begge perspektivene kan sies å vektlegge en strukturert form på uttrykket som tegn på faglig kvalitet, men der norsklæreren er opptatt av teksten, er mesteren opptatt av bildene. Funnene i undersøkelsen er ikke generaliserbare, men må tolkes ut fra konteksten.