Erfaringer med innhold og arbeidsformer i faget Medium og kommunikasjon : noen kunnskapsteoretiske konsekvenser omkring digital kompetanse
Abstract
Formålet med denne studien har vært å undersøke sammenhenger mellom arbeidsformen, innhold og kunnskapsteori i faget Medium og kommunikasjon.
Følgende problemformuleringer er reist i oppgaven:
Hvilke komponenter ved digital kompetanse vektlegges i faget Medium og kommunikasjon?
Hvordan harmonerer dette med prosjektarbeid som arbeidsform?
Får dette epistemologiske konsekvenser, og i så fall hvilke?
Den teoretiske tilnærmingen er gjort med utgangspunkt i teori om begrepene digital literacy og digital kompetanse, multimodal teori og teori om prosjektarbeid som arbeidsmetode.
Undersøkelsen ble gjennomført i to medieklasser, totalt deltok det 16 elever og to lærere i undersøkelsen. Hovedvekten ligger imidlertid på elevene og deres meninger. Intervju med lærerne er gjort for å tydeliggjøre dette.
Det er valgt kvalitative forskningsmetoder, med utgangspunkt i kasusstudie og fenomenologi. Det er deltakernes erfaringer og meninger som er sentrale i undersøkelsen. Det er benyttet kvalitativt forskningsintervju som metode. Observasjoner og refleksjonsrapporter har blitt brukt som tilleggsinformasjon.
Mine viktigste forskningsfunn er:
Elevene vektlegger sterkest prosessen og kreativiteten i det å skape noe nytt i faget, mens lærerne vektlegger tekniske ferdigheter, og produksjon av medieprodukter som den viktigste kompetansen.
Elevene sier at de har lært, og kan kildekritikk og kildebruk, men de viser mangelfull digital kompetanse i å rekontekstualisere tekster. De klipper og limer stoff fra Internett i rapportene sine.
Det er motstridende syn på prosjektarbeidsformen som blir benyttet i faget. Elevene oppfatter den som svært lærerstyrt, både i innhold, form og vurdering. Blant annet opplever elevene den muntlige vurderingen som ”overhøring”. Lærerne er i større grad fornøyd slik praksisen er.
Selve arbeidsprosessen er preget av mye individuelt arbeid framfor PC-en. Elevene ønsker større variasjon i undervisningen. Dette kan være å jobbe multimodalt uten PCen.
Jeg argumenterer for at disse erfaringene har sin årsak i grunnleggende kunnskapsteoretiske forskjeller mellom lærere og elever. Det er derfor behov for å gjøre epistemologiske endringer i faget. Både lærere og elever må ta opp i seg at moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi endrer innhold og arbeidsmåter i faget. Aktuelle endringer er blant annet at faget i større grad gir muligheter for kreativitet og nyskaping, varierte arbeidsmetoder, gjennom produksjon av multimodale medieprodukter. Mediefaget kan dermed bli en spennende møteplass for elever, lærere og IKT, der kunnskap utvikles.