Kartlegging av soppfloraen i noen beitemarker i Karmøy kommune

Abstract

Karmøy kommune ligger i Rogaland og grenser til Haugesund i Nord (Figur 1). Søking i Nasjonal soppdatabase (NSD) viste at det totalt var gjort 186 soppregistreinger i Karmøy. Dersom en begrenset søket til funn gjort etter 1980, var det kun tre registrerte funn. Gjennomgang av listen viste også at det ikke var registrert ett eneste rødlistefunn i kommunen. I tillegg var det kun registrert tre funn av typiske beitemarksopp. Dette kan tyde på at det ikke er gjort noen systematisk kartlegging av sopp i kommunen de siste 30 årene. Karmøy er en kommune med mye gardsdrift og dermed store områder med kulturlandskap. Samtidig er topografien i kommunen av en slik karakter at gårdene er lettdrevne og muligheten for å gjødsle beitemarker og annet kulturlandskap er store. Sjansen for at mye av det gamle kulturlandskapet, som gamle ugjødslete beitemarker og slåtteenger er ødelagt, er derfor til stede. Erfaring tilsier imidlertid at det alltid vil være noen større og mindre teiger som har unnsluppet gjødsling. Berggrunnen kan ha betydning for soppmangfoldet, og beitemarker på næringsrike bergarter som for eksempel kalk, regnes ofte å ha et rikere mangfold enn sure beitemarker. Dette kan være en forklaring på at Bømlo i Sunnhordland ofte regnes som et ”hot spot” for beitemarksopp (Ødegaard et al. 2006). Berggrunnen i Karmøy er variert med bergarter fra forskjellige geologiske epoker (NGU). Hele den sør-vestlige delen består av sure bergarter av granitt og gneis (Lokalitet 2,3 og 4), mens en lengre nord og øst finner gabbroiske bergarter (Lokalitet 1,6). De yngste bergartene finnes i sør øst der en finner fossilførende sandsteiner (Lokalitet 5 vest). Store deler av Karmøy hører til Strandflaten (Lundberg 1998), som er særlig fremtredende i nord og på Vestkysten der den har en gjennomsnittshøgde på 15-25m og bredde opp til 3km ved Ferkingstad. De fleste av lokalitetene som er undersøkt ligger på strandflaten og hovedsakelig på sure bergarter (Figur 1). Havavsetninger kan imidlertid lokalt gi mer næringsrikt jordsmonn.