Utenlandsadopsjon til Norge i perioden fra 1972 til 2016
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3147022Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Formålet med studiet var å finne ut hvordan utenlandsadopsjonen til Norge har utviklet seg i årene fra 1972 til 2016, og hvordan utviklingen i barnevelferden i Sør-Korea og Kina har påvirket mulighetene norske par har til å adoptere. For å finne svar på problemstillingen har jeg søkt i endrede forutsetninger for utenlandsadopsjon i land Norge samarbeider med. Jeg har brukt statistikk for å finne svar på hvordan variasjonen i utenlandsadopsjonen har vært for perioden, og til å finne informasjon om adoptivbarna.
Statistikken viste at antallet barn adoptert til Norge per år har variert mye i perioden 1972-2016. Kun et fåtall land har formidlet hovedandelen av adopterte, dermed er det få land som har påvirket variasjonen i utenlandsadopsjonen til Norge i stor grad. 60 % av alle adopterte i perioden kommer fra et land i Asia, med Sør-Korea og Kina som de to største formidlerlandene. Fordelingen av kjønn i perioden fra 1998 til 2016 viste et stort flertall adopterte kinesiske jentebarn sammenlignet med gutter helt frem til 2011, og hvert år har flere sør-koreanske gutter blitt adoptert bort til Norge enn jenter. Informasjonen hentet fra statistikken brukte jeg i min videre undersøkelse av hvordan forutsetningene for utenlandsadopsjon i Sør-Korea og Kina har utviklet seg i perioden.
Oppstarten av formidlingssamarbeidet mellom Norge og Sør-Korea hadde stor betydning for norske pars muligheter til å adoptere, spesielt i perioden fra 1972-1987. I starten av utenlandsadopsjonen til Norge var det tilnærmet kun adopsjon av sør-koreanske barn. Jeg har pekt på en nokså ambivalent holdning til utenlandsadopsjon av sør-koreanske myndigheter. Flere ganger i løpet av perioden 1972 til 2016 er det forsøkt å fase ut utenlandsadopsjonen. Dette er en bevisst politikk som handler om at et moderne industriland i vekst bør ta hånd om egne velferdsutfordringer uten hjelp fra utenlandske aktører. En tradisjonell holdning til at gutter ofrer mindre for sine foreldre enn jenter gjør at sør-koreanerne har en preferanse for å adoptere til seg jentebarn. Denne preferansen har resultert i at flere jenter enn gutter er blitt adoptert innenlands mens flere sør-koreanske gutter enn jenter blir frigitt til utenlandsadopsjon.
Til en viss grad har de sør-koreanske myndighetenes forsøk på å stagnere utenlandsadopsjon vært vellykket. Myndighetenes regulering av utenlandsadopsjon har ført til at færre sør koreanske barn blir adoptert fra Sør-Korea til Norge sammenlignet med tidligere, som igjen har begrenset norske pars muligheter for å adoptere. Men dette har hatt en høy pris. Innenlandsadopsjonen har ikke økt i takt med nedgangen i utenlandsadopsjon, dermed er det et økende antall barn som vokser opp på barnehjemsinstitusjoner i Sør-Korea.
Med innføring av familieplanleggingsloven i 1979 bestemte kinesiske myndigheter at ingen kinesiske par kunne få mer enn ett barn. Konsekvensene av ettbarnspolitikken i årene fra 1979 til 2015 var enorme. Siden kinesiske par kun hadde muligheter til å få ett barn, foregikk det et kjønnsutvalg. Oppfattelsen var at det var fordelaktig å få en gutt, og dette medførte en stor økning i jentehittebarn. Kineserne har tradisjonelt ikke vært fremmed for å adoptere til seg barn som ikke er ens eget. Kinesiske myndigheters regulering av adopsjon har frem til 2007 lagt store begrensninger på kinesiske pars muligheter til å adoptere, og økt norske pars muligheter til å adoptere. Kinesiske myndigheters regulering fra 2006 har begrenset norske pars muligheter til å adoptere.
Oppgaven har vist at utviklingen i barnevelferden i Sør-Korea og Kina har hatt stor betydning for norske pars muligheter til å adoptere, spesielt i perioden 1972-1987 og 1998-2010. Jeg har også funnet at det ikke finnes enkle svar på hvorfor adopsjonskøene i Norge vokser, eller at alderen på adopterte endrer seg i perioder. Svarene finnes i et komplisert samspill av årsaker som må studeres i sin historiske og geografiske kontekst.
Beskrivelse
Master i samfunnsfagdidaktikk
Avdeling for lærerutdanning
Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag