Utforsking av digitale redigeringspraksiser i en gruppe på åttende trinn
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3137685Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I takt med den økende digitaliseringen i skolen, har digital skriving fått en sentral plass i norskfaget. Penn og papir har blitt byttet ut med skjerm og tastatur, som åpner for andre muligheter i skriving av tekster. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke elevenes digitale redigeringspraksiser, og problemstillingen er derfor: Hva kjennetegner et utvalg elever på åttende trinn sine digitale redigeringspraksiser i det første skriveforløpet? Det første skriveforløpet regnes som selve skrivefasen før elevene har fått tilbakemeldinger på teksten. Studien undersøker tekstlige endringer; som overflateendringer og substansielle endringer, kjennetegn ved pauser i skriveprosessen og ulike skrivertyper. Videre tar oppgaven for seg sammenhengen mellom redigeringspraksiser og tekstkvalitet. Studien tar utgangspunkt i ni elevtekster samlet inn via skjermopptak som forskningsmetode. Denne metoden utgjør oppgavens empiri, og gir et detaljert innblikk i elevenes skriveprosess i det første skriveforløpet. Analysen består i hovedsak av opptellinger som blir plassert i kvantitative tabeller, men inkluderer også innslag av kvalitativ analyse visse deler av oppgaven. Med utgangspunkt i Faigley og Wittes taksonomi for revisjon undersøker jeg elevenes digitale redigeringspraksiser. Pausene i skrivefasen analyseres ved opptellinger av korte og lengre pauser, hvor disse forekommer og til slutt hva de munner ut i, enten redigering eller nyskriving. Vurderingen av elevenes tekstkvalitet bygger på forventningsnormene til Normprosjektet og blir tallfestet i kvantitative tabeller og figurer, med supplerende kvalitative eksempler fra elevtekstene. Funnene viser at elevene i størst grad utfører tekstlige endringer som rettskriving på overflatenivå, og færre substansielle endringer som har større betydning for teksten. De vanligste pausene var lengre pauser og pauser mellom ord, samt pauser som førte til nyskriving. Kategoriseringen av elevene som ulike skrivertyper poengterer at revisjon er en kontinuerlig prosess, hvor de fleste elevene kategoriseres som dynamiske skrivere. Disse dynamiske skriverne viste tendens til å produsere tekster med bedre kvalitet, sammenlignet med elevene som ble kategorisert som reviderere og produserte tekst med lavere kvalitet. Det ble ikke observert tydelige mønstre eller sammenheng mellom hvilke redigeringspraksiser som nødvendigvis førte til forbedret tekstkvalitet. Studien gir verdifull innsikt i skrivefasen og sammenhengen mellom digital redigeringspraksis og tekstkvalitet
Beskrivelse
Master i grunnskolelærerutdanningene 5. - 10. trinn, norsk. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen