Det er jo ingen oppskrift på å jobbe i barnehage: En kvalitativ studie om barnehageansattes egen læring

Abstract

Hensikten med denne masteroppgaven har vært å få mer innsikt i hva egen læring er for barnehageansatte ut fra deres egne perspektiver, opplevelser og erfaringer. Store samfunnsendringer i vår vestlige verden har ført til forventninger og krav til læring gjennom hele livet (Illeris, 2012b). Barnehagesektoren i Norge er ikke upåvirket av disse samfunnsendringene. Både barns barnehagebarndom (Berge, 2017; Korsvold, 2013) og samfunnsoppdraget til de barnehageansatte (Homme et al., 2023) har endret seg. Problemstillingen i masterprosjektet er: Hvordan beskriver barnehageansatte sin egen læring og det å være lærende i voksenalder? Kund Illeris sin helhetlige læringsteori danner det teoretiske grunnlaget for masterprosjektet. I motsetning til barns usensurerte og tillitsfulle læring, er voksnes læring selektiv og selvstyrende (Illeris, 2019, s. 159). I voksenalder skjer det en modning med hensyn til den innholdsmessige læringskapasiteten, men læringsmulighetene og læringsbetingelsene vil også i høy grad være preget av følelser, motivasjon og sosiale og samfunnsmessige forhold som endrer seg (Illeris, 2012b, s. 238). Masterprosjektet bygger på en kvalitativ studie, og datamaterialet er samlet inn ved hjelp av semistrukturerte intervjuer. Seks barnehageansatte fra tre ulike barnehager har deltatt i studien. Analysen av datamaterialet viser at deltakerne i studien ser på egen læring som et personlig ønske om å være i utvikling. Livslang læring oppleves av deltakerne som nødvendig for å følge med på samfunnsutviklingen og endringene i barnehagesektoren. Funnene i min studie antyder at det er forskjeller i hvordan barne- og ungdomsarbeiderne og barnehagelærerne beskriver sin egen læring og det å være lærende i voksenalder. Forskjellene trer tydeligst frem når deltakerne i studien beskriver muligheten til å medvirke til det som skal læres i barnehagen og hvilke krav og forventninger om læring som stilles til dem som barnehageansatte. Alle deltakerne i studien trekker frem interesse som den viktigste motivasjonsfaktoren for egen læring. Dette sammenfaller med kjennetegn på læring i voksenalder. Den lærende i voksenalder er lite tilbøyelig til å engasjere seg i læring som den lærende ikke har noe interesse av eller ser noen mening med (Illeris, 2012b, s. 250). Det gir grunnlag for å stille spørsmålstegn ved om voksnes selektive og selvstyrende læring kan stå i et motsetningsforhold til styringsdokumenter i barnehagesektoren (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 25; Meld. st.19 (2015-2016), s. 96; Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 15), der forventningen er at alle barnehageansatte skal være oppdatert på endringer i samfunnet og reflektere over faglige og etiske problemstillinger. Med utgangspunkt i forståelsen om at voksnes læring er selektiv og selvstyrende, kan en kanskje ikke ta for gitt at alt av læring og kompetanseutvikling som foregår i barnehagen er interessant eller gir mening for den enkelte barnehageansatte.