Digital komponering i et postfenomenologisk perspektiv

Abstract

I denne oppgaven utforsker jeg hvordan teknologi kan påvirke hvordan mennesker komponerer musikk. Jeg ser på postfenomenologiens perspektiver på at mennesket “skapes gjennom teknologi” og overfører disse perspektivene til hvordan det er å lage musikk ved hjelp av datamaskinen, uten at noen andre mennesker er involvert i prosjektet. Masteroppgaven er skrevet med bruk av autoetnografisk metode, der jeg tar leseren gjennom prosessen fra et innspilt idéklipp fra en smarttelefon, til en ferdig komposisjon. Siden dette også er kunstnerisk utviklingsarbeid, er musikken inkludert i 3 ulike stadier i prosessen i form QR-koder som kobles til selve musikken. Deler av komponeringsprosessen er filmet og analysert, for så å danne et grunnlag for hvordan bruk av datamaskin med et program som DAW (Digital Audio Workstation) påvirker prosessen, hvordan det oppleves, og får følger for selve komposisjonen. Det å skulle sitte alene med et slikt prosjekt når man er vant til å ha andre musikere å spille sammen med, viser seg å ha store følger på hvordan musikken blir. Man får som komponist veldig liten musikalsk feedback og det er lett å danne seg uvaner, og ikke få til det man vil. Likevel er det mange fordeler med å kunne vite hvordan ens egne ferdigheter høres ut, for så å gjøre justeringer med en gang, Jeg ser helt klart at det er noen gode sider med å gjøre slike prosjekter ved siden av å spille med andre musikere, men datamaskinen foreløpig ingen fullverdig musiker.