Har innføringen av en ny differensiert gebyrmodell ført til avfallsreduksjon og økt gjenvinning blant private husholdninger?

Abstract

Implementeringen av differensierte avfallsgebyrer er et viktig virkemiddel for å øke gjenvinning. Selv om de fleste norske kommuner har en slik ordning, er sorteringsnivået fortsatt langt unna målene. En rapport fra Europakommisjonen indikerer at en differensiering basert på størrelsen på restavfallsbeholderen er den minst effektive løsningen. Miljødirektoratet hevder også at en enkel differensieringsløsning ikke vil bidra til økt kildesortering. Derfor undersøker denne studien en gebyrendring som bevarer, men omformer den eksisterende løsningen for å se om den har hatt en positiv effekt på sorteringsnivået. Studien er gjennomført i samarbeid med Simas, et interkommunalt renovasjonsselskap i Sogn-regionen. Selskapet innførte en ny gebyrmodell i 2020 for å motivere husholdningene til økt kildesortering og redusert avfallsmengde. Den nye modellen differensierer avfallsgebyrene basert på størrelsen på restavfallsbeholderen. Gjennom en kvantitativ analyse som sammenligner husholdningenes sorteringsatferd før og etter gebyrendringen, undersøker studien om en endring i en allerede differensiert gebyrmodell har hatt en effekt på kildesorteringen. Det ble gjennomført både tosidige t-tester, og en regresjonsanalyse. Analysene sammenligner andelen usortert avfall i perioden 2017-2019 og 2020-2022, og evaluerer om gebyrdifferensieringens økonomiske insentiver til restavfallsreduksjon har vært effektiv. Resultatene indikerer at gebyrendringen, ikke er påvirket husholdningenes sorteringsatferd. Selv om selskapets egne analyser viste en mulig positiv trend i sorteringsatferd fra 2014 til 2020, fant regresjonsanalysen ingen signifikante trendendringer i husholdningers avfallsdata i perioden etter gebyrendringen i 2020. Det var heller ingen betydelig endring i den totale avfallsmengden. Den tosidige t-testen viste faktisk en økning i andelen usortert avfall, noe som er i strid med gebyrendringens mål. Ser man Simas plukkanalyse og våre analyser i samme lys, er det ingenting som indikerer, verken visuelt eller gjennom statistisk signifikans, på en nedgang i usortert avfall etter gebyrendringen. Derfor kan vi ikke konkludere med at gebyrendringen hadde en positiv effekt på sorteringsgraden. Det konkluderes med at en justert videreføring av en enkel differensieringsløsning ikke bidrar til økt gjenvinning og avfallsreduksjon. Studien antyder at større differensieringsendringer er nødvendig for å oppnå disse målene. Løsninger som knytter gebyrnivået direkte til faktisk usortert avfallsmengde blir foreslått for å øke de økonomiske insentivene til kildesortering og optimalisere effekten av differensierte avfallsgebyrer.